Jeg digger vinteren, men jeg hater snø. Gir det mening? Jeg synes det er veldig fint ute og jeg stortrives ute hvis jeg først har kledd med riktig til å være ute og kose meg, men alt maset og styret med måking… Blæ!
I dag har jeg måket verandaen igjen for andre gang denne uka, og jeg tuller ikke når jeg sier at det må ha kommet minst en halv meter snø iløpet av helga. Det positive er jo at jeg fikk en god treningsøkt for rygg og armer uten å trenge og dra på trening 😀 Haha, jeg vet det høres dumt ut, men jeg gjør et forsøk her.
Håper det snart slutter å snø så jeg kan få sove ordentlig om natta igjen. Nå sover jeg dårlig, redd for å forsove meg, fordi jeg må opp ekstra tidlig. Jeg er glad i vinteren, på dagen, i helga, når jeg har fri 😀 Håper alle har hatt ei fin helg 🙂
Dette var en tanke som slo meg her en kveld da jeg skulle tenne stearinlys. Jeg liker å ha masse lys i stua og tenner antagelig alt for mange telys. I en liten kommode i stua har jeg en egen skuff med bare telys. Det var på en av turene ned i denne skuffen jeg traff på stormlighteren min, den har jo egentlig vært der en god stund, men jeg har ikke tenkt noe særlig over det. Jeg fikk litt vondt av lighteren som lå der. Så mange turer den har vært med på og nå er den liksom blitt degradert til telys-skuffen. Men vi har ikke vært på vår siste tur sammen, det er bare en liten pause 🙂
I dag skal jeg gjøre minst mulig. Nå har jeg akkurat våkna, jeg har laget meg en kopp te og funnet frem strikketøyet. Årets genser nr. 3 er på pinnene og jeg gleder meg til den blir ferdig. Jeg har kjøpt garn til en genser til som er til meg, men etter det blir det nok en liten pause fra ego-strikkinga. Har også garn til en genser som ikke er til meg, men det er en overraskelse, så mer får dere ikke vite enda.
Strikkemålet for dette året er å bruke opp noe av det garnet som har hopet seg opp og som bare blir liggende fordi det alltid dukker opp noe annet jeg har lyst til å lage, eller et supersalg ett eller annet sted som det er vanskelig å si nei til. Men jeg er blitt mye flinkere, og kan faktisk se at det er en forskjell på “lageret”.
Har ikke bare verdens søteste strikke-kurv? “All you knit is love” super-fin julegave!
Nå har jeg kommer hjem etter ca 1,5 døgn borte. Jeg startet fredagen med å reise til mamma for shopping og kaffe, vi spiste middag sammen og jeg overnattet der før jeg skulle på jobb tidlig på lørdagen. I dag var jeg ferdig på jobb kl 22, og nå er jeg endelig hjemme igjen. Det tok litt ekstra tid å kjøre på grunn av all snøen og det dårlige været.
På Sandvika på fredag fant jeg endelig et nytt hjul til Ole Idar, har lett etter det rundt om i Drammen, men ingen har hatt en størrelse som passer. Nå har han fått ett helt nytt, helt likt hjul som det han hadde. Bare uten knirkelyden, forhåpentligvis. Du skulle sett han blei forvirra, stakkars, når jeg begynte å åpne buret for å bytte disse hjulene. Så nå har han gjort det han liker aller best. Gått ned og gjemt seg i huset sitt igjen. Venter nok på at jeg skal gå og legge meg. Han er er rar type, liker seg best alene hjemme eller når vi sover. Ikke mye sosial den lille skapningen der.
Kosebuksa er på, og det er snart på tide å krype til køys.
I dag har det vært veldig stille her på bloggen, jeg har rett og slett ikke hatt tid til å skrive noe. Begynte på jobb kl 11 og før det måtte jeg grave fram bilen… Det er helt sykt hvor mye snø som har kommet i natt! Gårdsplassen var nybrøyta i går, noe jeg aldri hadde trodd på i dag om jeg ikke hadde sett det med mine egne øyne. Heldigvis fikk jeg VELDIG god hjelp av mamma 😀
I dag har jeg vært på besøk hos mamma. Det tok sin tid å komme seg hit siden jeg måtte starte med å måke ut bilen som brøytebilen hadde pakka godt inn i dag tidlig. Heldigvis fikk jeg god hjelp 🙂
Hos mamma ble det skravling og kaffe før vi tok en tur på Sandvika storsenter. Så nå har endelig Ole Idar fått nytt hjul! Gleder meg til å bytte ut det gamle. Ble også litt andre småtteri, men det var hjulet som var hovedfokus.
En liten tur på kafé med baguett og kakao hører også med 🙂
I dag går starten på Femundløpet. Det er full fest i Røros og hele byen står på hodet. I fjor var jeg med på denne festen og var veldig spent på hva som lå foran meg de neste dagene. Minnet om at jeg våknet denne dagen med matforgiftning, er blitt mindre viktig etterhvert som tiden har gått.
Kjenner på det nå at jeg gjerne skulle reist opp bare for å oppleve spenningen med starten og å følge kjørerne på noen av sjekkpunktene. Men jeg tenkte ikke langt nok når jeg satte meg opp på jobbhelger 😉 men det er helt greit, jeg kommer til å følge nøye med på nett 🙂
Robert Sørlie stiller til start for 30. gang, det står det respekt av. Han har deltatt like mange ganger som løpet har eksistert. Så i år spesielt heier jeg på han! Håper å se bilder av at han kruser inn til en solid førsteplass i like flott påskevær som i fjor. Vanligvis synes jeg det er gøy når noen litt yngre gjør det bra og hevder seg på resultatlistene, men i år får dere stå litt ekstra på bremsen og sove en halv time lenger så resten av oss kan få se gamlingen vinne denne. Ikke at jeg trur han trenger forspranget 😀
Lykke til alle sammen! Håper været er med dere og at den kommende uka blir alt dere håper på 🙂
I 2015 var jeg med Team Kvilaas på Finnmarløpet 500. Det var første gangen han skulle kjøre, og første gangen jeg skulle være handler, og første gangen hjelper nr to skulle gjøre noe som helst som hadde med et hundeløpet å gjøre. Dette er vel en kort oppsummering av at vi ikke visste hva vi gikk til. Men jeg gledet meg!
Jeg husker følelsen når jeg sto på togperrongen i Asker med alt for nye bagasje og McDonald’s lunsj i brystlomma på anorakken. Spent på hva som ventet, men trygg på at det var noe vi kom til å mestre.
De første dagene i Alta dreide seg om å gjøre alt klart til start. Det var masse møter og vet kontroll, i tillegg til at vi skulle lage en plan for kjøring og hviling. Hva forventer du av meg, og hva forventer jeg av deg, er viktige spørsmål vi diskuterte og var forbedret på før vi startet. Det var nok med på å gjøre at vi ikke hadde en diskusjon underveis, var vi ikke enige om noe var det vinnende argumentet ” dette var du enig i før start”.
Alt var klart og kvelde før start ble den siste hunden godkjent til star. Jeg skulle kjøre inn til byen for å levere de siste papirenene, på vei ut fra Alta ryker hjullageret og bilen vil ikke gå lenger. Ved hjelp av gode venner får vi diagnostiskert problemet og fraktet bilen til et verksted som skal fikse den mens vi er borte. Vi får låne en liten bil og en henger, så vi kommer oss til start dagen etter.
Finnmarksløpet går på en liten uke. Det er en uke du sover mye mindre enn du trodde var mulig. Når kjøreren er ute i sporet er det mye som skal ordnes og forberedes før han eller hun kommer inn på sjekkpunkt. Bilen skal også fraktes fra et sjekkpunkt til et annet. Denne tiden brukte jeg på å sove, så mye det lot seg gjøre, siden vi var to i bilen og jeg hadde hovedansvaret når vi var på selve sjekkpunktet. Det er kaldt, mørkt og tungt. Kjøre og hviletidene tar ikke hensyn til om det er dag eller natt. Finnmarksløpet går døgnet rundt.
Jeg lærte mye om meg selv denne uka. Jeg lærte mye om hvor langt det er mulig å strekke seg om man bare har den rette motivasjonen. Dette er noe jeg føler at jeg er god på. Jeg har oversikt og kontroll, jeg vet hva som forventes av meg og jeg gjør det. Jeg bærer, drar, hugger kjøtt og pakker opp og ned. Jeg er trygg på at det jeg gjør er riktig, og om det ikke er det, er jeg trygg på at jeg får beskjed.
Det ble vel egentlig mindre og mindre søvn iløpet av uka. Jeg begynte å bli så trøtt at jeg var redd jeg ikke ville våkne av vekkeklokke om jeg først sovnet. Og det var viktigere at han som skulle kjøre bilen fikk lukket øynene litt, han hadde tross alt ansvaret for å få oss trygt fram til neste sted. På siste sjekkpunkt sovnet jeg etter å ha vekket de andre. Avtalen var klar, og han måtte opp. Ikke at han var noe mindre trøtt, men det var kun sluttetappe igjen og hundene måtte vekkes og fores før han skulle ut. Jeg ble med ned på plassen for å fungere som moralsk støtte og for å Kine ta imot ting eller beskjeder om det skulle være noe. Som handler også mye av jobben å følge med på hva kjøreren gjør og være et ekstra sett med øyne om det skulle være noe med noen av hundene. Jeg har ikke lov til å fysisk gjøre noe, det er satt opp sperrebånd so skiller handler og spannene. Jeg gikk fram og tilbake på min side av sperrebåndet for å både holde meg våken, men også for å holde varmen. Et lite øyeblikk stoppet jeg opp, det er ikke godt å si hvor lenge jeg har stått der (kan ikke ha vært veldig lenge), men jeg vekkes av kjøreren son spør om noe. Jeg har ingen anelse om hva han snakker om. Jeg sovna rett og slett stående. Det var noe jeg ikke trodde var mulig. Jeg hadde aldri vært så trøtt so jeg var på dette tidspunktet.
Senere er kunsten å sove stående noe jeg har videreutvikler og nå kan jeg finne balansepunktet og lukke øynene. Det er naturligvis ikke en tung søvn, men en form for halvsoving. Jeg har faktisk følelsen av å våkne når jeg ” våkner til liv” igjen. Jeg har også blitt flinkere til å faktisk sove når jeg har sjansen. Men det er fremdeles noe jeg øver på når situasjonen tilsier det.
Vi kom på 25. plass, men var veldig fornøyde med det. Med så mye motgang vi møtte, var det mer enn vi torde å håpe på 🙂
“Alt min sønn bør vite om verden” er en bok jeg kan anbefale på det sterkeste! Det var helt tilfeldig at jeg kom over den, men deter så alt for lenge siden jeg har ledd så mye av en bok sommer gjorde nå. Jeg har flere ganger iløpet av boka ledd høyt, og enda flere ganger ledd høyt innimellom og hatt problemer med å ikke slippe det ut. Har hørt den på lydbok mens jeg har vært ute blandet folk og da er det ikke bestandig det passer seg med et latterutbrudd.
Fortell meg gjerne hva du synes om du allerede har lest den eller om du leser den etter dette innlegget 🙂 Ligger på storytel, hvis du som meg er mer glad i lydbøker enn å lese selv. Digger ei god lydbok i bilen eller når jeg sitter hjemme å strikker. Slår to fluer i en smekk liksom 😉
God morgen! Eller, formiddag har det kanskje blitt nå.
I dag var jeg skikkelig treg på bade, men det kan være fint noen ganger når man har tid til det. Jeg fikk sminket meg og rettet håret. Jeg sprayer bestandig håret med varmebeskyttende spray før jeg bruker enten føner eller skal rette det. Nå har jeg fått låne en rettebørste, det må være noe av det mest geniale jeg har vært borti noen gang. Jeg har så tykt hår at hvis jeg skal rette det med vanlig rettetang tar det veldig lang tid og det må deles opp i mange seksjoner. Nå grer jeg det først vanlig med en børste, for å få ut alle flokene, så er det bare å gre vanlig med en ferdig oppvarmet rettebørste. Håret blir så fint, rett og mykt. Jeg avslutter gjerne med litt olje for å gi håret næring og fuktighet, da slipper jeg også at det blir så statisk.
Elsker denne t-skjorta! Kjøpte den i Kambodsja i fjor, og den minner meg sånn om den turen. Får faktisk skikkelige reisefeber bare ved å ta den på. I tillegg til at den er skikkelig myk og god.
Til frokost laget jeg med meg toast som jeg varmet når jeg kom på jobb. Det ble en del senere enn jeg pleier å spise frokost om dagen, så jeg rakk faktisk å bli skikkelig sulten 🙂
Hadde litt ekstra tid før jeg skulle starte så jeg rakk også en kort tur innom kiwi for å kjøpe med meg en ny eske med kaffe. Jeg har en eske med vanlig svart stående, men hadde så lyst på litt forandring. I dag ble det en eske med Café au Lait. Så nå har jeg litt å bytte på 😀
