Jeg skulle vært i Finnmark!

I morgen starter Finnmarksløpet. Kjørere og hunder er klare for å trosse vær og vind på tur igjennom Finnmark. Det skulle ha vært det tredje året jeg skulle være med. Ett år som frivillig på sjekkpunkt og dette skulle bli det andre året som handler, men sånn ble det ikke? Sent i januar fikk jeg plutselig beskjed om at jeg ikke fikk være med likevel, det verste med det var at det var bestemt lang tid i forveien uten at de hadde tatt seg bryet med å fortelle meg det. Hadde jeg fått beskjeden tidligere hadde jeg kanskje hatt mulighet til og fått deltatt på en annen måte, eller i det minste vært innstilt på at jeg ikke skulle nordover igjen. Istede har jeg gledet meg og det skulle ha blitt årets høydepunkt. Ja, jeg er skuffa og føler at jeg fortjener bedre behandling enn det jeg har fått de siste ukene.

Bilde fra Finnmarksløpet 2016, passe trøtt 🙂 

Jeg vil se verden!

Det er så utrolig mye jeg har lyst til å se og oppleve. Så mange steder jeg vil reise til og så mye jeg har lyst til å dele med dere. I dag nyter jeg dager hjemme i sofaen med en kopp kaffe og alle de reisebøkene vi har her. Den beste er nok «1000 steder å se før du dør», der bruker jeg markeringspenn og stryker ut etter hvert som jeg har vært rundt. Det eneste som er feil med den boka er at det er så utrolig mange flere steder som ikke har fått farge enn de som har det.

Så i dag sitter jeg og drømmer? Drømmene har aldri vært større, høyere og mer krevende, men det er jo litt av poenget med drømmer. De skal gjøres om til mål, og jobbes mot. Jeg ser i alle fall ikke noe poeng i å ikke drømme stort. Jada, jada, jeg gaper for stort, også kommer jeg snart tilbake til tastaturet og forteller dere at det ikke gikk 😉 Men om jeg ikke prøver så veit jeg jo ikke om jeg hadde klart det. Det er vanskelig å forklare, og jeg forventer ikke at alle skal forstå det heller, men sånn er det nå en gang. Jeg prøver og feiler og prøver igjen. Det er sånn jeg har lyst til å leve livet mitt. Jeg klarer jo også mye av det jeg bestemmer meg for, noen ganger er løsningen bare å gå en litt annen vei enn det jeg i utgangspunktet hadde sett for meg. Men ingen av de store heltene våre har jo noen gang gått fra A til B uten utfordringer og endringer.

Jeg kjenner jeg er litt redd for å fortelle om alle drømmene jeg sitter med nå. Det er så stort at jeg er redd for å sette med det som mål, for deretter å få en gigantisk nedtur hvis det ikke lar seg gjennomføre. Så denne tanken må jeg ha litt for meg selv en stund til 😉 Dere får nok vite det etter hvert!

Livet smiler igjen, jeg har det bra i ny jobb og våren er rett rundt hjørnet. Så nå skal jeg prøve å bare nyte dagene fremover, mens jeg jobber med å øke mine ferdigheter på ting som gir meg glede. Ting og aktiviteter jeg ønsker å drive med, så kommer resten av seg selv. Det er jeg helt sikker på 🙂 Og samtidig som jeg er ute og nyter livet skal jeg huske og sette meg ned ved dataen en gang i blant og fortelle dere om de siste krumspringa 🙂 Telte over nå, og ser at jeg kun hadde 8 blogg innlegg i 2016, det er for dårlig. Men jeg jobber med saken og skal bli flinkere (igjen), må bare finne inspirasjonen til å skrible ned noen av alle de millionene av tanker som surrer rundt opp i hode.

Nyt denne deilige fredagen folkens, nå er det helg!


 

Gausdal Maraton

For et liv det er her oppe! Jeg blir fremdeles overasket når jeg ser hvor mange hundekjørere det går ann å samle på ett sted 😅

I går kveld (kl. 23) var det fellesstart for kjørerne i 300 klassen(De skal kjøre ca 30 mil). Da skulle alt være pakket og klart i sleden og hundene kunne ha på potesokker, men de kunne ikke ha på selene og de måtte ligge i kassene inne i hengeren. Som handler var det så godt som ingenting jeg hadde lov til å gjøre etter at startskuddet gikk. Jeg fikk stå ved lederhundene og holde i dem, så de sto der de skulle, ellers var alt opp til Sven-Erik som skulle kjøre.
Han var kjempe effektiv og kom seg fort ut.

Hundene virker spreke og de ligger nå på 7. plass. Her kan du følge GPS-trackinen til alle 300 kjørerne: http://rs.k2.no/gausdal/kart/gm_300.html

Jeg har ikke så mye jeg skal gjøre før han kommer inn til mål, antagelig iløpet av morgentimene på søndag.  Men jeg koser meg med de hundene jeg har igjen i hengeren og prøver å få med meg noe av alt det som skjer her i dag.

I dag er det kjørerne i 150 og 200 klassene som starter, de skal også tilbake hit på sjekkpunkt senere😊

Endelig tilbake!

Endelig er jeg tilbake! Etter flere måneders sykeleie på sofaen kunne jeg endelig starte det nye året med å reise på jobb 😀 Jeg skal innrømme at det har vært ei tung uke, kroppen er ikke helt den samme som da jeg ble syk, men det er også ubeskrivelig deilig å kunne drive med det jeg liker aller best. Jeg kjenner jeg synes det er deilig å være skikkelig sliten igjen. Det høres kanskje rart ut, men når jeg er så sliten etter en dags aktivitet at jeg sovner på sofaen etter middag, da koser jeg meg.

Jeg liker å være sliten. Den gode formen for sliten som bare kommer av skikkelig fysisk aktivitet, når musklene sier ifra at «nå holder det, vi klarer ikke mer». Det er en god form for sliten. Følelsen av å ha gjort noe, og å vite at neste gang, da blir det litt lettere.

Månedene jeg har hatt på sofaen har vært lange og tunge, mye av tiden har gått med på å tenke på alt jeg ikke har fått gjort, og alt jeg ikke har klart å gjøre. Men den tiden er forbi, nå skal jeg bare se framover og glede meg over alt jeg faktisk får gjort og alt jeg klarer å gjøre!

Ønsker alle sammen en god start på det nye året, måtte det bringe deg mange flotte opplevelser 🙂