God morgen folkens!

Jeg synes det kan være skikkelig gøy med minnene som dukker opp så Facebook til stadighet. I dag våknet jeg til en skikkelig “gladmelding” det er nøyaktig fire år siden vi sto på startstreken til Finnmarksløpet. Nærvene var i helspenn og det var vel ingen av oss som egentlig visste helt hva vi var i ferd med å begi oss ut på.

Det er lett å sitte her i ettertid å rosemale hele opplevelsen, og det har jeg nok også gjort menge ganger tidligere, men det er jo heldigvis sånn minner fungerer. De beste minnene er lettest å hente fram, mens de litt tyngre forsvinner mer og mer med tiden. Heldigvis 😉

Selv om jeg har grått, sovnet stående og hatt en tur innom legevakta ville jeg ikke vært foruten denne uka. Den lærte meg mye om megselv og hvor langt det er mulig å strekke seg om det bare er noe man vil mye nok. Lykkefølelsen når planleggingen og forberedelsene fungerer, når samarbeidet er på sitt beste og når man sammen kommer til mål, det er en følelse jeg ikke ville byttet bort for noe i verden ❤️

I år får jeg melde meg inn i gruppen av sofa-mushere som sitter trygt hjemme i den varme stua si og følger løpet på telefon og tv 😉 Det er kanskje ikke tidenes publikumssport, men hvem bryr seg? 😇

Håper du får ei strålende helg endten du står på startstreken i Alta eller om du gjør noe helt annet 😁

Heisann!

På lørdag kom jeg (nesten) hjem igjen etter noen dager i Røros. Jeg kjørte oppover på torsdag og koste meg oppover i Østerdalen med jevnlige stopp på Cirkel K for å fylle kaffekoppen. Har du noen gang vært innom doen på Cirkel K i Alvdal? De har Aukrust tema og alle figurene er malt på veggene med litt historie om de forskjellige og hvor inspirasjonen er hentet fra. Det er absolutt vært en tur innom om du er i nærheten. og stor elgen måtte jeg selvfølgelig stoppe ved 😀

Videre gikk turen opp til Røros, som er et sted jeg trives ordentlig godt. Jeg vet ikke helt hva det er med stedet, men det har funnet veien inn i hjertet mitt. Planen var at jeg skulle finne meg et sted å slå opp teltet og sove ute, men mamma syntes det hørtes så kaldt ut at hun spanderte hotell på meg i stede <3 #bortskjemt

Torsdags kvelden var det åpningsseremoni i Kirken i byen, det er en flott start på et flott løp. Det var en del taler og litt sang før alle gikk samlet ned Kjerkgata for startnr utdeling for F450 som i år er NM i klassen.

Noen som ser hvem mannen i svart jakke er?

Fredags morgenen spiste jeg en deilig frokost på hotellet mens jeg ventet på at klokka skulle bli så mye at jeg kunne pakke meg inn i varme klær og gå ned til sentrum for å få med meg starten kl 11.

Det var rart å sitte der og tenke tilbake på den morgenen jeg hadde før start i Røros for to år siden. Da skulle jeg være handler (kjøre følgebil og være supportsystem for hundekjøreren) og våkner i 4-5 tiden i en campinghytte med matforgiftning… Det var noen lange og tunge timer før apoteket åpnet og jeg fikk tak i imodium for å få stoppet magen. Noe redusert, men vi kom oss da iallefall til start.

Birgitte Ness på vei ut fra start

Jeg fulgte løpet igjennom de tre første sjekkpunktene og var innom Tufsingdalen, Drevsjø og Trysil. Tufsingdalen er er fint sjekkpunkt jeg hadde en del gode minner fra ifra forrige gang jeg var her, Drevsjø kunne jeg ikke huske at jeg hadde vært. Da jeg kom fram og fikk sett meg litt rundt kom jeg fram til at han antagelig kjørte så godt som rett igjennom. Jeg husker sjekkpunkter ute, men inne hadde jeg aldri vært før.

Sjekkpunkt 1 – Tufsingdal
Sjekkpunkt 2 – Drevsjø

Var så trøtt da jeg kom fram til Drevsjø at jeg sov litt i bilen før jeg tok turen ut for å se på spannene som kom inn og kjørte ut. Inne på samfunnshuset solgte de både kaffe og mat, og det var et enkelt valg om jeg skulle gå for bacalao eller pizza 😁

 

Klokka var “plutselig” ca 5 på morgenen og jeg begynte å vurdere når jeg skulle kjøre videre til Trysil. De første spannene var forventet inn der i 8-9 tiden og det ville ta meg ca 1,5 time å kjøre dit. Fikk en ide om å sjekke værmeldinga det hadde snødd lett i Drevsjø hele natta. I Trysil var det meldt 2 plussgrader og regn fra kl 8… Regnestykket ble veldig enkelt, jeg ville kjøre nedover så jeg var framme før det begynte på regne på det holkeføret og nysnøen som allerede lå på bakken.

Helt alenen og inn i natten kjørte jeg nedover med mål om Trysil. Hadde et håp om å få se noe dyr på veien, men alt som var interessert i å vise seg fram var en liten hare. Men det var en god del spor i nysnøen, så det var tydelig at de var i området. Jeg har en del utfordringer med at jeg er så mørkeredd, men når jeg kjører bil pleier det ikke å være antydninger til det. På denne turen derimot måtte jeg låse dørene, det er ikke godt å skjønne seg på, og jeg skjønner det vel ikke helt selv heller, men sånn er det. Etter å ha kjørt en god stund i stummende mørket ble jeg brått veldig trøtt. Du vet sånn trøtt som gjør det vanskelig å holde øyene åpne? Så jeg stoppen på et stor bussholdeplass og sjekket kartet på hvor langt det var igjen, ca 20 minutter. Så lenge hadde jeg ikke sjans til å holde meg våken og i tillegg kjøre forsvarlig, så jeg la setet bakover og skulle bare ta en liten lur før jeg kjørte videre. Da var kl nesten 6 på morgenen. Rett før kl 8 våknet jeg og lurte et øyeblikk på hvor jeg var. Dagslyset hadde kommet og temperaturen i bilen hadde sunket til tilsvarende den utenfor. Fikk satt meg opp, spist litt smågodt og kjørte videre mer opplagt enn jeg har følt meg på lenge.

Vell fremme i Trysil skulle jeg inn på kiwi for å kjøpe meg noe godt til frokost, da jeg kom ut igjen regnet det… snakker om timing. nå har det seg sånn at temperaturer i nærheten av 0 og regn er noe av det desidert verste jeg kan tenke meg. Gi meg heller -30 og snø. Det regnet sidelengs og på sjekkpunktet la alle hundene og sov, rundt om på området enten i egne bobiler eller i sovesaler lå kjørerne og sov, neste spann var ikke ventet inn på flere timer og jeg tok avgjørelsen om å si takk for meg for denne gangen og sette nesa hjemover.

Lørdags formiddagen var det lite trafikk mellom Elverum og Drammen, jeg ble invitert på middag hos mamma og pappa og bestemte meg for å overnatte der til søndag for den siste “etappen” hjem.

Da var denne arbeidsuka over, litt vel tidlig spør du meg, men lite jeg får gjort med det akkurat nå. Har sendt ut mange søknader og venter på svar fra dem 🙂

I går dro Anders og resten av gutta i Strømsgodset avgårde til Tyrkia på treningssamling, de blir borte i tolv dager og jeg skal inrømme at det er litt for lenge for meg å sitte alene her hjemme. Derfor har jeg bestemt meg for å reise på tur. Jeg kan faktisk ikke komme på ett eneste argument for at jeg ikke skal gjøre det 😇 Har funnet fram det meste allerede, går jo veldig fort når jeg vet hva jeg trenger.

På fredag går starten på Femundsløpet, og det har jeg lyst til å få med meg. Nå er det to år siden jeg var der for første gang, men da som handler. I år blir det bare som publikum, og desverre ikke hele løpet. Kjører hjemover på lørdag eller søndag, ser litt an hva jeg har lyst til og hvordan værer er. Men det er jobb igjen på mandag så målgangen for 650 kjørerne går jeg glipp av uansett. Heldigvis sender de live på hjemmesiden!

 

Værmeldinga for Røros tilsier at det skal være overskyet og en 6-7 minusgrader de neste dagene så det er jo veldig deilig om det slår til. Men mine erfaringer fra Røros er at jeg likevel på pakke for at det kan bli – 20. Været slår fort om og det er ikke uvanlig med mellom 20-40 minus. Nå skal jo ikke jeg gjøre noe spesielt annet enn å kose meg, så noe særlig kaldere en 20 gidder jeg rett og slett ikke å pakke noe spesielt til, da setter jeg meg heller i bilen og fyrer varmeapparat 😅

Nå skal jeg en tur bort og svette litt før jeg pakker resten av sakene etterpå. Reiser på formiddagen i morgen så jeg får med meg åpningsseremonien i morgen ettermiddag. Vi var litt sent ute til den sist så fikk ikke med oss hele 🙈

Om du er i Rørosområdet i helgen eller jeg kjører forbi på veien opp (eller ned) må du bare skrike ut om du er kaffetørst eller har lyst til å slå av en prat ☺️ Jeg er hu vesle rosa som surrer rundt stort sett alene, tror ikke det er så mange av oss 😉

Gleder meg skikkelig til å komme avgårde!

Hei hei!

Nå har jeg lyst til å reise på tur! Temperaturen synker stadig nedover, og akkurat nå er det faktisk under 7 minus ute. Da frister det enda litt ekstra å dra på tur til litt varmere strøk. Uansett hvor mye jeg liker ullsokker og en god ullgenser, så er der deilig med litt lettere klær og solbriller også 🙂

Vi har jo planer om en tur om ikke så lenge, men vi har fremdeles ikke klart å bestemme oss helt for hvor vi skal 😅 Det er så mange steder jeg har lyst til å se, men det er vanskelig å få med seg alt på en tur. Så vi får vel sette opp en liste med steder vi vil til og ting vi vil se. Jeg tar mer enn gjerne imot tips til steder å se eller ting å gjøre, send meg gjerne en mail eller legg igjen en kommentar om du vet om noe kult 😁 nært eller fjernt, det spiller ingen rolle 😇✈️

Nå skal jeg kose meg videre med kakaoen min og prøve å få igjen varmen litt under teppet, også er det vel tid for å finne senga om ikke så alt for lenge. Tidlig på jobb i morgen også 💪🏻

Ha en fin kveld videre, og husk å dele dine beste reisemål ✈️🎒

 

Når man er på tur er det mye rart som skal prøves og erfares, og det er mer enn én gang jeg har sagt ordene “detta trenger vel ikke mamma å få vite om?” Men som regel så får hun jo det likevel 😅 Som for eksempel da vi fikk tilbudet om å holde en anakonda langt inne i jungelen i Kambodsja. Det var jo ingen fare med det, lot selvfølgelig noen andre prøve først for å sjekke om den var sulten, men spennende var det likevel.
Det er umulig å ikke ha respekt for er så stort dyr som kun er bygget opp av muskler 😁 🐍
Men gjort er gjort, og da er det lite og bekymre seg for, dessuten er det vanskelig å holde ting hemmelig når det skal postes på bloggen 😁

Ha en fin kveld 😎

Det er fredag og tid for ny tur!

Denne gangen en flott nærtur sammen med ei god venninne 🙂 Jeg har gledet meg hele uka, og helga kunne ikke komme fort nok.

Etter en god middag hjemme, det er jo tross alt ekstrem skogbrannfare og vi tar ingen sjanser med åpen ild, satte vi kursen mot Goliatten i Finnemarka. Kjørte til Landfallkjern og gikk innover. Det er godt merka løyper og enkelt å finne fram, GPS’n ble brukt mest for å bli kjent med den.

Vi gikk inn til Goliatten, men der var det ikke noe egna sted å sette opp teltet. Vi var kanskje litt kresne? Men det er lov! Så vi gikk et lite stykke tilbake og der fant vi et kjempefint sted 😀

Følelsen jeg får når jeg kryper ned i soveposen etter en så fin dag ute, og ikke minst med så godt selskap er vanskelig å forklare, men det er så fantastisk. Det gir ro i sjela og jeg får ladet batteriene til ei ny uke.

Tusen takk for turen, jeg gleder meg til neste! 😀

Fredag i forrige uke pakket jeg sekken og satte kursen mot Lifjell. Været var upåklagelig og jeg hadde for en gangs skyld ikke pakket sekken meg mange kilo "kjekt å ha".

På parkeringsplassen var det en barnefamile som gikk innover rett før meg, så jeg gikk i motsatt retning for at vi skulle slippe å gå innover sammen. Havna da rett inn i et hyttefelt og stiene som var merka på kartet hadde blitt borte. Her var gps’n helt utrolig. Jeg har ikke brukt den på gåtur før, kun med hest og hund, men  noe så detaljert og nøyaktig får du ikke med noe kart. Fant en ny sti som  skulle lede opp til merka løype.

Sekken satt godt og det var deilig å være på tur!

Mygg og svette er normalt en dårlig kombinasjon, men jeg er utrolig heldig og plages stort sett ikke mer av myggen enn at den svermer.

Jeg mista stien og merkene et stykke opp på fjellet. Det var ei myr som skulle krysses, og da jeg kom på den andre siden var stien borte. Men det er jo ikke noe annet å gjøre enn å fortsette oppover og håpe man finner noe. Her tenkte jeg ikke på å skjekke gps’n, rett og slett fordi jeg er vandt til å ha den med, det gjør jeg neste gang!

Fant stien ikke lenge etter, og litt senere en flott leirplass for natta 🙂

Det er lov å kose seg litt ekstra når man er på tur, men det skader jo ikke om det er litt sundt likevel 😊 I dag laget vi laksepakker i folie, kjempe godt! Og enkelt 😁

Vi valgte å ta middagen hjemme og steke på grillen, men det fungerer like bra om du vil lage den på primus eller bål også 😊

Du kan jo egentlig putte i det du ønsker, men vi hadde kålrot, blomkål, løk, paprika, sopp, potet, gulrot og laks i våre (og litt smør). Skjær i passe store biter og pakk det inn i folie, så er det bare å vente og glede seg til en fantastisk enkel middag 😁

Fortell meg gjerne hva du har i dine pakker, det er alltid gøy med litt variasjon 😊

Etter en god frokost og en kopp kaffe gikk turen i dag til Bjønnåsen 🙂 Det var en flott og varm tur opp i solsteika. Men utsikten på toppen var så absolutt vært det 😀

Var en del myr både på vei opp og ned, og gortex skoa holdt meg tørr på beina veldig lenge, men måtte til slutt gi etter for vannet 😉

Skoa til Anders var ikke vanntette 😂

Takk for turen til Anders og Gunn Marit, turen frister definitivt til gjentagelse 😎😀

Drømmen om Femundsmarka lever i beste velgående, og Røros by er helt fantastisk! Trofast var med og det er alltid hyggelig å ha en firbent følgesvenn 🙂 Men denne gangen gikk ikke selve turen helt etter planen (det begynner dere vel å bli vant til å lese).

15 juli i sommer, ble bilen pakka og Trofast henta før bilen vendte nesa mot nord. Denne gangen skulle jeg (bare) til Røros og Femundsmarka, som har vært en stor drøm i mange år. Planen var å gå fire dager i Femundsmarkas flotte natur sammen med hunden Trofast som jeg fikk låne med meg fra Bergvang (tusen takk!) Turen opp til Røros var kjempefin og vi stoppet ofte på vei opp bare for å nyte at vi var på tur. Da vi endelig kom fram til Røros utpå ettermiddagen gikk vi en tur i byen og så på alle severdighetene og Trofast fikk mye oppmerksomhet fra alle forbigående, de hadde nok aldri sett en så stor og fin trekkhund gå så eksemplarisk i bånd før 😀

 

Etter turen i Røros kjørte vi videre, vi skulle jo begynne å gå neste morgen og måtte komme oss fram til «startstreken» og få oss en god natt søvn før avreise. Vi skulle ut på en 4 dagers tur i Femundsmarka, og MS Femunden skulle frakte oss de første milene inn før vi alene skulle begynne på turen tilbake til parkeringsplassen. Jeg hadde funnet turen på ut.no og den var beregnet til å være på ca. 34 km. Det skulle være en helt overkommelig tur, helt til jeg kom fram til Synnervika der turen skulle starte. Jeg har aldri før vært i Femunden, det har bestandig ligget der som en stor drøm, men jeg hadde aldri drømt om hva som kom til å møte meg.


 

Landskapet var flott, Trofast var fantastisk og været var upåklagelig. Men, jeg fikk ikke til å starte på turen? Fjellene og skogene var så mye større enn jeg kunne ha forestilt meg, jeg kunne aldri ha forestilt meg hvor enormt alt var uten å ha reist opp og opplevd alt dette. Men der og da ble det alt for mye, det ble alt for langt inn i ingenting helt alene, og tankene på alt som kunne gå galt begynte plutselig å surre i hode. Jeg skulle begi meg ut på min første lengre tur alene, i et landskap jeg ikke har noen kjennskap til. I mitt hode ga det ingen mening. Den første lengre turen burde være sammen med noen, da er vi iallfall to om noe skulle skje. Og den første lengre aleneturen burde være når jeg har samlet mer turerfaring og i et område jeg føler at jeg kan meste de utfordringene som kan komme til å møte meg underveis. Jeg har ikke lagt bort drømmen om Femundsmarka, jeg har bare utsatt den til en dag jeg kan vinne over ensomheten i de dype skogene. Og siden jeg har vært så heldig at jeg etter denne turen har fått meg en ny kjæreste, så er vel muligheten til at han blir med meg på denne drømmeturen veldig tilstede 🙂

Ingenting er umulig ? det umulige tar bare litt lengre tid