Dette året har gått så utrolig fort! Det føles ikke som om det er lenge siden jeg satt på flyet opp til Kirkenes første gang og gledet meg til et år i Finnmark. Lite visste jeg da om alt det jeg skulle få oppleve, og alle de nye vennene jeg skulle få. Det føles så rart at det er ferdig… Det har hele tiden vært snakk om at vi skulle være der et år, men i virkeligheten er det jo bare ni måneder. Og i løpet av disse månedene er det masse ferier 😉 Deilig tenker du sikker, et så kort skoleår, men det gjelder ikke når det er snakk om folkehøgskole 🙂 

Nå sitter jeg ute i sola i Stavern sammen med kjæresten min og steker i sola, mens jeg mimrer litt over året som har gått ved å se på gamle bilder. Sommer’n kan være så fin den bare vill. Med sol, varme, is og alt sommer’n har å by på.. Men jeg vil nok alltid lengte litt tilbake til vinter’n og Pasviks skoger.

#friluftsliv #pasvik #folkehøgskole #hundekjøring #villmarksliv #livsstil #trening

Dette er et blogg innlegg jeg har jobbet lenge med. Begynte på det rett etter Finnmarksløpet, men ble liksom aldri ferdig. 

7. Mars gikk starts skuddet på Europas lengste hundesledeløp. VM i hundekjøring var i gang. Søndag 8. mars reiste vi mannsterke og kvinnesterke fra skolen for å gjøre klar sjekkpunkt Neiden til kjørerne skulle komme. Jeg hadde gledet meg til denne uka i sikkert 1,5 år allerede så følelsen av plutselig å være der er vanskelig å beskrive, men det var helt fantastisk. 

Alt ble gjort klart, depot sekker sortert og satt på plass, sperrebånd satt opp og sekretariatet gjort i stand. Så var det bare å vente. Ca. kvart over fire mandags morgenen fikk jeg telefon om at første kjører var på vei inn og at vi måtte kle på oss og komme ut. Den morgenen tror jeg ingen hadde problemer med å komme seg ut av senga. 

Ronny Frydenlund var første kjører inn. Det var utrolig spennende å endelig være i gang. En stund etter Ronny kom Ralph Johansen og etter det kom de på rad og rekke utover dagen. Mange bestemte seg for å ta den obligatoriske 16 timers hvilen hos oss og stasjonen falt etter en stund til ro. Utpå kvelden når det begynte å nærme seg 16 timer “våknet” stasjonen igjen og det begynte å skje ting. Kjørerne var opptatte av å komme seg ut i sporet så fort som mulig og ønsket ikke å bruke unødvendig tid utover det de måtte. Men noen hadde likevel god til mens de sto og ventet på klokka, og slo gjerne av en prat. Jeg sto på bremsen bak en en del av sledene mens kjøreren selv gikk fram og sjekket hundene og holdt orden på dem. Er ikke til å skyve under en stol at det var stas å stå på sleden til så mange av mine forbilder 😀 May Conni syntes jo jeg passet så godt bak på der at hun lurte på om ikke jeg ville kjøre til Kirkenes for henne også kunne hun komme etter i bobilen. Jeg sa meg villig til det, men nevnte at jeg ikke kunne veien. Det var i følge henne ikke noe problem, lederhundene hadde løpt der så mange ganger før at de kunne veien. Jeg trengte egentlig bare å være med 😉  Men vi ble enige om at det sikkert var best at hun kjørte selv likevel. Så vi byttet plass rett før hun hadde tid så hun kunne kjøre ut. 

Når de kom inn til Neiden 2 var det mye mer spenning rundt hvem som skulle kjøre og hvem som dro først. Men det var også mer tid til å snakke med kjørerne, ta bilder og også få ta bilder sammen med noen av dem 🙂 

Man blir veldig døgnvill når man jobber på Finnmarksløpet, så jeg er ikke sikker på hvilken dag det var. Men jeg fikk iallefall gjort dagens gode gjerning før kl. 6 på morgenen. Jeg hadde vært på nattevakt og hadde vært ute hele natta. Vakta varte til kl. 6 på morgenen og halv 6 fikk jeg beskjed om å gå inn og ta meg en pause. Jeg rakk akkurat å gå på andre siden av sperrebåndet før det er en som kommer bort til meg og spør etter om jeg vet om det er noen som kan hjelpe han med startkabler. Han får ikke start på bobilen. Vi går inn og jeg hører med T-A, han sier at han kanskje har noe liggende i minibussen men tviler. Jeg forteller at jeg har startkabler i bilen, men at jeg trenger hjelp til å bruke dem. T-A blir med ut og jeg henter fram kablene og kjører bort bilen. Etter en liten stund får vi start på bobilen og han er strålende fornøyd. 

Senere når jeg er på kveldsvakt, tror det er samme dagen kommer han bort til meg igjen. Han spør om jeg kan hjelpe ham en gang til. De får ikke start og skal videre senere på kvelden. Selvfølgelig skal jeg hjelpe ham og noen timer senere er han på tur videre. 

 Kommer forresten litt skriving og noen bilder i neste nr. av bladet Hundekjøring 🙂

Ronny Frydenlund inn som første kjører

Hauk er fornøyd 🙂


Sigrid Ekran 

Sekretariatet

Neiden 2

Neiden 2

Selfie med verdensmesteren Sigrid Ekran

Neiden 2

Birgitte Næss Wærner hadde også tid til et bilde 🙂

Det hadde også Nina Skramstad 🙂

Neiden 2

 

#finnmarksløpet #sledehund #finnmark #selfie #livsstil #hundekjøring #villmarksliv #folkehøgskole

Fredag betyr for min del valgfag hest 🙂

De siste gangene har vi jobbet med å lage en rømningsvei for hestene i tilfelle bann i stallen. Det er to tau som går fra hver sin side av utgangsdøra og bort til luftegården. Den er enkel og henge på plass med bare en krok i hver, men det er mye spleising av tau og det tar tid. Men i dag skulle vi ri. 

Jeg skulle ri på Pelle som er blanding av fjording og varmblods. Han er kjempe fin (og høy) 🙂 Jeg har sittet på en hest ganske mange ganger, men aldri skulle ri selv. Det er en STOOOOR forskjell. Vi skulle begynte med å bare skulle skritte rundt i ridehallen og Celin gikk ved siden av. Etter en stund skulle vi prøve trav (stakkars Celin), det var kjempegøy, men også ganske vanskelig. Det ser mye lettere ut enn det er 😉 Du skal bevege deg i takt med hesten (helt med riktig ben på hesten), holde godt fast i tøylene, være avslappet i kroppen, sitte riktig, og puste dypt. Alt dette mens du fremdeles skal ha kontroll på hvor hesten går… Vel, øvelse gjør mester og det blir helt sikkert lettere neste gang.

Gøy er det uansett 🙂

Pelle sier “hei” 🙂

 

 

Øystein Sunde – Hest er best som pålegg
#hest #ridning #stall #livsstil #friluftsliv #liveterbestute #blogg #hobby #folkehøgskole

Denne uka skulle hundelinja vært i Murmansk for å se på hvordan hundeklubben der borte trener hundene og hva de legger fokus på med sitt hundehold. Vi skulle besøke de samme russerne som var på besøk hos oss tidligere i høst. Vi reiste på mandag, og hadde en kjempefin tur over. På kvelden var vi ute på restaurant og spiste sammen med den norske generalkonsulen. 

Tirsdag morgen skulle vi spise frokost på hotellet. Hadde fått en lapp som forklarte på russisk hva jeg ikke kunne spise og snakket med en på engelsk som forsikret meg om at det han pekte på skulle være helt fritt for alt. Det viste seg å ikke stemme… Vi gikk og la oss for å sove litt før vi skulle dra til alpinbakken for å treffe hundefolkene, men da jeg våknet var jeg utrolig kvalm og hadde vondt i magen. Og da gikk det som det skulle, jeg kastet opp… Dette er en helt normal reaksjon når jeg spiser noe jeg ikke tåler, men det var noe blod som også kom opp, og det gjorde meg kjemperedd. 

Vi fikk tak i lærerne, som ringte til konsulatet, som igjen ringte etter ambulanse og sendte en tolk til hotellet vårt. Jeg var kjemperedd… For det første så har jeg aldri hatt blod i oppkastet før, og for det andre risikerte jeg nå å havne på sykehus i Russland. Da ambulansefolkene kom undersøkte de magen min ved å klemme på den, og fordi jeg hadde litt vondt på den ene siden kom de frem til at det sikkert var blindtarmen… Så jeg måtte være med på sykehuset for nærmere undersøkelser og for å fjerne den. De trodde også at det kunne være et blødende magesår og ville gi meg en sprøyte for å stoppe blødningen. Men siden det ikke hadde kommet mye blod og det som hadde kommet var da to timer siden takket jeg nei. 

Heldigvis trengte jeg ikke å reise alene, både Ketil og Selma var med meg, og de fikk til og med lov til å bli med i ambulansen. I tillegg til tolken så klart. 

Gangen inne på sykehuset der vi ble sittende og vente minnet mest og et gammelt mentalsykehus. Sånn som du ser i gamle filmer. Fikk tatt blodprøve og kom inn til legen som skulle undersøke meg. Han klemte også på magen og fant ut at det mest sannsynlig var et blødende magesår og at jeg måtte behandles der, jeg rakk ikke å sette meg i en bil og kjøre til kirkenes (ca. 4 timer). I mellomtiden hadde Ketil vært i kontakt med konsulatet og snakket med en norsk lege som var der. Han mente at vi skulle prøve og komme oss ut av sykehuset så kunne heller han ta en vurdering på om jeg skulle kjøres tilbake til Kirkenes eller ikke. Ble hentet av konsulatets bil utenfor sykehuset og kjørt til konsulatet. Snakket meg han norske legen der og han var ikke bekymret. Jeg hadde ingen symptomer på noe alvorlig og han mente at det ikke var noe som tydet på at jeg måtte legges inn på sykehus. Hans konklusjon var at det mest sannsynlig var en liten rift i slimhinna i halsen. Altså ingenting jeg kom til å dø av 😉

Konsulatet hadde en bil som skulle kjøre til Kirkenes dagen etter og jeg fikk tilbudet om å sitte på der. Dette var fordi jeg fremdeles var veldig redd etter det som hadde skjedd og opplevelsen på sykehuset. Så litt senere på kvelden bestemte jeg meg for at jeg skulle bli med. 

Ble hentet utenfor hotellet morgenen etter og satt på tilbake til Kirkenes. Følte meg litt som “Prinsesse på prøve” når vi kjøre vekk. Følte meg litt feilplassert der jeg satt bak i den mørke ambassadebilen med diplomatskilter, og privatsjåfør som kun snakka russisk mens Ketil sto igjen utenfor hotellet og så til at vi kom oss avgårde. 

Turen over fjellet gikk bra og jeg ble plukket opp av minibussen til skolen når jeg kom frem til Kirkenes. Var utrolig godt å komme tilbake til Norge og til skolen  🙂 

 

 

På søndag var jeg med Karoline på stallvakt og ridning. Fikk prøvd meg som hestefrisør. Ikke helt sikker på at jeg har en kariere innen det feltet, men gøy å prøve 😉 Takk for at jeg fikk være med 🙂

Forrige uke var linja på tur og jeg lovet at jeg skulle legge ut så fort jeg hadde tid. Vel… det er nå 😉 

Video nederst!

På tirsdag etter lunsj pakket vi minibussen full, puttet hundene i henger’n og satte kursen mot Ropelv. Hadde en liten stopp underveis for å laste på noe ved, og kjørte videre. Når vi kom fram ble all bagasjen lempet ut, langkjettingen ble satt opp og hundene “sortert”. Utpå kvelden var det noen som selet opp to spann og kjørte seg en tur. Kjørte seg litt bort i mørket, noe som endte opp med en lengre og tyngre tur tilbake til hytta.

På onsdag skulle jeg være med å kjøre 😀 Vi lasset sleden full av utstyr og jeg satt sammenkrøpet oppi sleden på vei opp mot vannet. De andre gikk på ski opp. Vi lempet av alt isfiske utstyret og alt det andre de kunne ha bruk for i løpet av en dag på isen. Så kjørte vi videre innover store og lille Ropelv-vann. Var en kjempefin tur 🙂  Før vi kjørte var det noen som var ute og gikk på ski, også var vi tre stykker som gikk tur med hver vår hund og øvde på kommandoer 🙂

På kvelden kom en del av gutta på jakt og fiske innom, de var på tur i nærheten og ville veldig gjerne sove inne. Det blåste og snødde kjempe mye, så på værmeldinga før vi dro at det var meldt ca. 15 m/s :/ Det var dårlig plass i hytta, men de fikk sove i badstua og soverommet som er ved siden av. 

Torsdag våknet jeg kjempe sent. Det var helt stille i hytta og nesten alle andre sov enda. Da jeg kom ut i stua fikk jeg vite at det hadde snødd så mye i løpet av natta at vi ikke skulle kjøre. Det var for mye ny-snø, og med vanskelig terreng og vi ikke var kjente var det bedre å la være. Så vi fikk dagen “fri”, eller vi fikk gjøre som vi ville. I 17-tiden ble vi hentet av minibussen igjen og kjørt tilbake til skolen. 

Var en kjempefin uke på tur, men deilig å komme tilbake på skolen igjen også 🙂 

video:ropelv 2729 januar 2015 011

 

 

video:ropelv januar 2015

 

 

 

 

På fredag var det valgfag igjen 🙂 Denne gangen skulle vi lære å pusse saler og hodelag + at vi skulle ta inn en ny høyball 😉

Det var egentlig ganske gøy å drive der og pusse saler, det gjør at man har mye mer tid til å skravle (og med bare jenter i stallen sier det seg selv at vi er flinke til det). Var også lærerikt å se litt av det arbeidet som ligger bak det som vanligvis synes når det gjelder det å ha hest. 

I morgen reiser vi på tur igjen 🙂 Endelig er det klart for januarturen vår til Ropelv! 

Gleder meg skikkelig! 

Etter lunsj i morgen pakker vi minibuss og henger og reiser til Ropelv hytta. Hytta er eid av skolen og ligger der den gamle skolen lå før den brant ned. Vi tar med alle hundene, minus valpene, og gjør klar til noen dager med sledekjøring, snørekjøring, kommandotrening, isfiske, skigåing, kortspill og helt sikkert masse annet gøy vi finner på. 

Det sies jo at det spøker i hytta, og det går mange historier rund om elever som har sett spøkelser eller hørt rare lyder der. Så det blir jo spennende 😉 

Er ikke tilbake på skolen igjen før torsdag kveld, så er ikke sikkert jeg får skrevet noe før det. Er ikke dekning på hytta. Men jeg legger ut bilder og skriver litt når vi kommer tilbake. Regner med torsdag, kanskje fredag hvis jeg er veldig sliten 😉 

I dag har jeg prøvd isfiske for første gang 🙂 Vet jeg har blogger om isfiske tidligere i år også, men da var det ikke jeg som fiska. Var morsomt og spennende å sitte der og vente på om det kom til å nappe. Så selv om jeg ikke fikk fisk denne gangen skal jeg helt klart prøve igjen senere 🙂