Hei hei 🙂 

I helga var vi på båttur til Oscarsborg. Det var en kjempefin tur og været var knallbra! 

På fredag skjedde det ikke så mye. Vi kom frem, spiste middag og brukte resten av kvelden på strikking 😉 På lørdag prøvde vi å ta et bilde til julekortet, ikke helt sikker på resultatet, men vi får se 😉 På søndagen gikk vi ut opp til selve borgen og så på alle kanonene. Det er bestandig like rart å gå rundt der oppe og tenke på hva som har skjedd der. Det var en av kanonene på Oscarsborg som senket Blüsher morgenen 9.april 1940. Det store skipet kom sigende ut av tåka, det norske forsvaret på festningen fikk ikke kontakt med noen på skipet, og de fikk ikke kontakt med noen andre. De var der helt alene. Det var da kommandanten tok beslutningen om at de skulle fyre kanonen og senke skipet. Alt ansvaret lå da på han og han tok en kjempesjanse, men det viste seg at akkurat denne avgjørelsen var det som skulle til for at Kongen og regjeringen rakk å komme seg i sikkerhet og rømme landet før tyskerne kom med sterkere tropper og tok over makten i Norge. 

 

Hei! 

I dag har jeg vært på besøk hos Norges jeger- og fiskerforbund på Hvalstad. Det fikk jeg en kjempe pris på deres nye anorakk og caps 🙂 Jeg er superfornøyd og gleder meg veldig til å få prøve dette på tur. Hvis du er interessert i noe av det samme kan du bare ta en titt på deres hjemmeside eller nettbutikken 🙂 

Anorakken er en vind- og vanntett 2-lags aorakk med glidelås i siden for enkelt å ta av og på. Enhåndsstramming nede og 2-veis justering på hette, avtagbar fuskepels. 

  • Vannsøyle 10 000 mm
  • Pusting: 3 000 g
  • Tapede sømmer
  • Sidelommer
  • Brystlomme
  • Enhåndsstramming nederst på hetten
  • Fuskepels 

Anorakken kan du også finne her 🙂 

Bilen har også fått litt å pynte seg med 🙂 

Heisann! Nå er jeg snart klar for nye eventyr igjen, jeg reiser snart til Finnmark og gleder meg til alt jeg skal gjøre der oppe 🙂 Jeg har fått et samarbeid med Hekta på tur og gleder meg til å bestille nye og spennende produkter fra dem. På deres sider finner du tur utstyr til alt fra de små turene til de lange ekspedisjonene, absolutt vært å ta en titt 😉

Mine store ekspedisjoner er fremdeles bare planer som surrer rundt og utvikles sammen med drømmene, men hverdagsturene og  de litt lengre turene skal jeg uten tvil fortsette med. Nå om dagen surrer tankene rundt å legge en plan for hvordan jeg skal klare å komme med ut så mye som jeg faktisk ønsker, også nå som studiene krever sitt, dagene blir kortere og nettene mørkere. Jeg skal sette meg som mål å ha minst 1 natt ute i måneden. Om det er i telt eller under åpen himmel er ikke så farlig, bare jeg er ute og har det fint. Jeg skal også forsøke å ha minst en tur i uka, uansett hvor mye som skjer ellers. Det er dette jeg ønsker å drive med, og da får jeg bare ta meg tid 🙂 

Hei! I kveld har jeg gjort alt klart til samling på skolen i morgen. I den forbindelse har jeg prøvd meg på noe jeg har gått og tenkt på en stund. Turmat i porsjonsposer 🙂 Sikkert ikke så originalt som jeg innbiller meg, men skitt au 😉 Funker det som planlagt er formålet oppnådd 🙂

Jeg har pakket havregryn og tomatsuppe i porsjonsposer. I en brødpose fikk jeg plass til tre porsjoner havregryn med knute i mellom, og med tomatsuppe ble det plass til fire porsjoner som totalt gir to liter suppe.

Idéen er egentlig ganske enkel og gjør det lettere for meg å beregne hvor mye mat jeg trenger å ha med, og det gjør det lettere å beregne mengde når maten skal tilberedes. I den grad man tilbereder havregrøt 😉

De stille nattetimene kan mange ganger bli både lange og mange. Timene som begynner når mørket har senket seg og huset falt til ro. Jeg ligger i senga og forsøker å sove, men søvnen vil ikke komme til meg i natt heller. Smertene som river i kroppen er noen ganger ikke til å holde ut, men i natt er det litt bedre. Smertene er ikke uutholdelige, men det er nok til at jeg ikke får sove… Men det er ikke her jeg skal være, jeg burde ha ligget i teltet mitt ett eller annet sted i dette langstrakte landet. Jeg burde ha vært ute på tur, fulgt drømmen og opplevd friheten. Tingene på rommet minner meg også på dette. Hodelykta som henger på lampa, den tykke dun-jakka og klikkpatronen som står på hylla, samt alle bøkene i bokhylla som er skrevet av mennesker med de samme drømmene som meg. Men en dag, en dag blir jeg en av dem. Smertene jeg har er et hinder, ikke en stopper. Jeg må overbevise meg selv om det. En dag har jeg selv opplevd de store eventyrene og har historier å fortelle som vil bergta en hel nasjon. 

Store deler av høsten har jeg måtte gå på krykker, jeg skal innrømme at jeg til tider har vært ganske langt nede, men de dagene jeg har klart å se forbi smerte og elendighet har jeg faktisk klart å finne noe positivt i det også. Jeg har for det første blitt mye sterkere i armene, jeg har fått trent magemusklene og jeg har fått mer stabilitet i det benet jeg kan gå gå. Så det gjelder å finne den rette innfallsvinkelen. Selv om det enkelte dager er fryktelig vanskelig!

Det er nesten litt uvirkelig å tenke på at jeg nå har hatt disse smertene i 7 år. 7år! Det er fryktelig lenge, det er det samme som 1/3 av livet mitt. Jeg hadde aldri kunne se for meg dette da jeg i 7 kl. begynte med smertene. Det var i 2008 (januar) at det hele startet, men det skulle ikke bli før i 2012 at jeg fikk noen svar på hva smertene kom av, og jeg fikk også beskjed om at jeg ville ha dem med meg resten av livet… Diagnosen jeg fikk var Fibromyalgi, også kalt kronisk muskelsmertesyndrom. 

De siste 7 årene har jeg hatt denne dritten og den skal også følge med meg de neste 70. Det er gode perioder og det er dårlige, men jeg skal få det til. Jeg har alltid vært glad i å skrive, og jeg bruker nok ofte skrivingen som et utløp for mye av det som surrer rund i topplokket. Det fungerer som en slags terapi, og jeg får satt tankene litt mer på plass. Jeg føler meg ofte bedre når jeg har fått skrevet om ting, men jeg skriver også når jeg er glad 🙂 Det er heldigvis ikke alt jeg skriver som havner her på bloggen, men en del av det som skjer i dagliglivet som jeg ønsker å dele med dere. Etterhvert blir det nok en del mer turer igjen, må bare få kroppen og kneet til å samarbeide litt mer enn de gjør akkurat nå. 

 

Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid!

 

Og tid har jeg nok av, hele livet faktisk. Så med stå på vilje, tålmodighet og tid kan jeg komme akkurat dit jeg vil. 

 

– Livet er ikke for amatører! 

 

#motivasjon #kronisksmerte #liveterbestute #utejenter #liveterikkeforamatører

Hei hei 🙂 

I dag har jeg vært hos legen med et dårlig kne…. Jeg har hatt utrolig vondt i det ene kneet nå i overkant av en måned og litt av og på før det. Det viser seg å være en skade fra jeg tryna på slalåm i romjula og fikk vridd kneet veldig 🙁 Har ikke vært hos legen med det før nå, for jeg regner jo med at det går over av seg selv 😉 Men nå fikk jeg beskjed om at det mest sannsynlig er en skade i menisken og korsbåndet… Så da er det bare å vente på MR time og høre hva de har å si. Hundekjøring blir det uansett 😉 

Heisann! 

I går fikk jeg en idé om at jeg skulle prøve å koke saft på epler. Vi har et passe stort epletre i hagen som det er masse epler på 🙂 Det tok så lang tid å skjære opp eplene og jeg hadde samlet MYE mer enn det var plass til i saft koker-kjelen så fikk ikke kokt alt i går. Det ble også sent å mye annet som skjedde så rakk ikke å bli ferdig med så mye egentlig 😉 Men det ble ca. 1,5 liter saft i går som jeg skal koke og sukre i dag. Tenkte også jeg skulle skjære opp og koke resten av eplene. 

Har fremdeles en 12 liters bøtte stående med stor topp 🙂 Skal fortelle om hvordan resultatet ble senere (når jeg har klart å bli ferdig) Men enn så lenge får dere heller kose dere med noen bilder fra i går 🙂 

Heisann! 

 

Som flere av dere vet søkte jeg tidligere i sommer etter en ny kennel. Jeg lurte på om det var noen der ute som kunne tenke seg litt hjelp med trening av hundene. Tilbakemeldingene var nesten litt overveldende, og jeg følte meg så heldig fordi det var så mange som var villige til å hjelpe med med å fortsette på drømmen om hundekjøring. Men jeg ikke kan være med alle, så har jeg endt opp hos Kjersti og David. Var på besøk der i dag og de virker som noen kjempe hyggelige mennesker. Følte meg godt tatt imot 🙂 Så tusen takk til dere for at jeg får lov til å være med, det setter jeg stor pris på!

 

Så nå er det bare å håpe at temperaturen snart begynner å gå nedover. Etter den dårlige sommeren vi har hatt i år, så er det nesten litt dårlig gjort at høsten skal bli så varm… 😉 Jeg vil jo begynne å trene! Men vinteren og høsten kommer smått om senn uansett og blir helt sikkert lang nok som den er, pleier jo det 😉 Så får vi bare håpe på snø før lille julaften 🙂 

 

Legger ved noen bilder fra i dag 🙂 

Hei hei 🙂 

I går kjørte jeg flyttelass til Bø i Telemark 🙂 Sandra flytter for å studere og jeg stilte opp med flyttebil. 

Vi hadde en kjempefin tur oppover i strålende solskinn 🙂 Bilen ble pakket kvelden før, så det var bare å begynne å kjøre. Da vi kom fram fikk hun hentet ut nøkkel og vi fant fram til hybelen. Alt ble båret inn og vi fikk skravla enda litt mer før jeg måtte reise igjen. Skulle rekke å kjøre mamma i 50 års lag senere på kvelden. 

Håper du kommer til å trives i Bø, så ses vi snart 🙂