Hei hei, 

Jeg er fremdeles i Finnmark og koser meg masse, og i helga begynte det endelig å snø litt. Er rart å tenke på at for ett år siden var vi nede på Pasvikelva på isfiske med masse is og snø, mens det i år ikke er is på vannet og bakken har akkurat fått ett tynt hvitt teppe. Minusgradene lar også vente på seg. Forrige uke hadde jeg egentlig planlagt en tur i skauen, men på grunn av det vonde kneet, fant jeg ut at det var best å gjøre noe annet. Nå som jeg vet hva det er og vet at hvis jeg tar hensyn til det, vil det antagelig bli mye raskere bra igjen, velger jeg å gjøre det. Bedre å utsette en tur nå, enn å skulle slite med dette lenger enn nødvendig 🙂 

Så uansett… Jeg kjørte en tur inn til Kirkenes og gikk litt rundt i “byen” før jeg bestemte meg for å kjøre ut til verdens vakreste sted. Grense Jakobselv! 

Det er 60 km fra Kirkenes til Grense Jakobselv, men det er ikke noe problem. Stedet er uten tvil en av mine favoritt plasser i hele verden. Været var ikke helt på min side, det blåste en del og var grått og trist. Men det var fint å se stedet fra denne siden også, jeg stortrivdes fremdels. Heldigvis hadde jeg på meg anorakken fra NJFF (Norges jeger- og fiskerforbund) så jeg var godt beskyttet mot været. Det var rart å sette seg i bilen igjen og kjøre vekk derifra, uten å vite når jeg har muligheten til å komme tilbake neste gang. Men en dag er jeg plutselig tilbake 🙂

Endelig er jeg tilbake til gamle trakter 🙂 På lørdag var vi endelig framme, 250 mil var unnagjort og jeg fikk endelig se kjæresten igjen <3 

Torsdag ettermiddag var “Den grønne fare” pakket og alt var klart, alt som gjenstod var at pappa skulle bli ferdig på jobb. Når han dukket opp tok det ikke veldig lang tid før vi var på veien. Kursen var satt mot Pasvik! Vi kjørte til Steinkjer første dagen og la oss på et hotell der sent på kvelden. Middagen ble real turmat på hotellrommet, skikkelig luksus 😉

På fredag var vi tidlig på’n, frokost på hotellet før vi var tilbake på veien og “milsluker’n” satte fart. Vi tok “omveien” over Korgfjellet og hadde “turiststopp” på Saltfjellet. Til min skuffelse var det stengt, men til gjengjeld fikk vi tatt noen fine bilder av bilen 🙂

Vi kjørte videre til Kiruna og fikk et flott nordlys på vei over fjellet, dansende grønt buktet det seg over himmelen sterkt nok til å bli foreviget med mobilkamera 🙂

 

Vi startet tidlig på lørdagen også, og fikk en fantastisk soloppgang på vei videre inn i Sverige. 

Og her er sjåføren sjøl som skuer utover elva i Karasjok, klar for siste etappe 🙂

 

Tusen takk Pappa for at du ble med, og kjørte meg tilbake til Finnmark, Pasvik og Hauk 🙂

 

Hei hei 🙂 

I dag har jeg jobbet ute på bilen i hele dag, og jeg er kjempefornøyd med resultatet!

Jeg har klippet ut sjablonger og spraymalt bilen med potemerker og omrisset til en hund 🙂 Jeg har også fått bestilt klistremerker med både “Stine på kryss og tvers” og klistremerker som takk til mamma, pappa, bestemor og bestefar som takk for all hjelpa jeg har fått med bilen. Så nå skal jeg bli enda lettere å kjenne igjen på veien 🙂 

Om ikke lenge skal jeg også kjøre Norge på langs igjen, så da er det bare å hilse om du ser bilen eller slå av en prat hvis du ser meg andre steder. Alltid hyggelig å møte kjente og ukjente 🙂 

 

#liveterbestute #utejenter #toyota #kretiv #morro #livsstil 

Jeg er så heldig at jeg har fått verdens beste besteforeldre! Jeg fikk de den dagen jeg ble født, og heldig som jeg er så har jeg dem begge to enda 🙂 Dere stiller alltid opp for meg, og har lært meg så utrolig mye. Jeg er utrolig glad for at jeg har dere <3 

Men i dag er det altså Bestefar jeg ønsker å takke litt ekstra. Har har bukt hele helga si på å hjelpe med med å få pussa vekk rust på bilen og få hindret at det ruster videre. Vi/han har slipt og pussa og stått på, så var han i snikker’n og fant fram noe vidundermiddel som skulle gjøre så det ikke rustet like fort videre. Til slutt ble det sprayet på med ny lakk. Hehe, lakken var det jeg som hadde kjøpt 😉 Kjører jo grønn HiAce, men grønnfargen var ikke nesten lik engang 😀 Det får jeg fikse senere, det viktigste er at bilen tåler en ny tur til Finnmark 🙂