Nå plantes det over en lav sko her hjemme. Salaten har jeg kastet, den ble nok plantet i for lite jord, og vannet fordamper i sola iløpet av en dag jeg er på jobb og så små plantet tåler tørke heller dårlig. Jeg må nok vente til det blir så varmt at jeg kan plante dem ute. Isteden har jeg fått masse melkekartonger av bestemor og bestefar som jeg nå har plantet gulrøtter i! Jeg har lest en del om det, og de har visst bare godt av at det ikke er så varmt enda, så de ikke skal vokse for fort.

Jeg kuttet hjørnene av alle sammen for drenering. Så har jeg plantet en 20-30 stk i hver kartong, det skal tynnes litt når det begynner å vokse. De står ute og skal egentlig klare seg mer eller mindre selv en god stund. Trenger bare litt vann så jorda holder seg fuktig. Jeg er så spent på om dette virker, og hvis det gjør det tror jeg vi har nok gulrøtter til langt over jul 🙂 Men det går vel an å gi bort noen også om vi er så heldige å få for mange.

De skal etterhvert plantes i pallekarmer, men skal ikke ut av melkekartongen før de skal høstes. Er veldig spent på hvordan det blir, og om jeg får det til 🙂

Det er selvfølgelig kjedelig å måtte kaste salaten jeg har prøvd meg på, men sånn er det noen ganger. Som en liten trøst så har både tomat og paprikaspirene kommet seg og er i dag blitt plantet om i litt større potter, de også trenger nok både mer jord og vann for å vokse seg store og sterke.

I dag har jeg hatt siste arbeidsdag  i den gamle jobben, og snart er jeg klar til å begynne i den nye. Jeg trives veldig godt i den jobben jeg har hatt, men har nå fått tilbud om en nesten 100% stilling her i Drammen, og det er det vanskelig å si nei til. Det er også litt ekstra spesielt å skulle bytte jobb nå midt i det som er en unntakstilstand i hele landet, men jeg er takknemlig for muligheten til en så stor stilling som er så nærme hjemme at jeg kan sykle til og fra.

Jeg ble overasket med en avslutnings lunsj og en kjempefin blomst i avskjedsgave. Tusen takk 🙂 Det var en super overraskelse og jeg satte veldig pris på omtanken, det betyr veldig mye <3

 

Det er en typisk “sånn” dag i dag. Jeg var så trøtt at jeg ikke maktet å komme meg ut av senga før det var 10 minutter til jeg skulle dra. Nå har jeg vært på jobb en stund og skulle sette meg ned og nyte en kopp te og litt frokost, sammen med litt strikking, da fant jeg ut at lokket på pulverkaffen hadde gått av nede i sekken med alt garnet. Så nå har jeg akkurat hatt den jobben med å tømme og prøve å få kaffen ut av alle garnnøstene… Tror jeg skal ha klart å redde dem greit, men det gjenstår jo å se om det er noe mer lenger inn som jeg ikke har funnet. Håper bare ikke de er ødelagt av kaffefarge.

Ikke alle dager er like gode… I går var jeg skikkelig sliten og i dårlig humør. Eller egentlig så startet dagen ganske bra, fordi jeg hadde en bursdagsgave jeg gledet meg til å gi bort. Men utover ettermiddagen ble jeg egentlig bare surere og surere. Det ble lite søvn natta før fordi jeg har så mye slim i lungene at jeg bare blir liggende å hoste. Jeg har prøvd alt, og akkurat nå kjennes det ut som jeg bare kan gi opp, men dessverre så kommer jeg liksom ingen vei med det heller.

Sånn som det er nå så kjennes det til tider litt ut som å bli kvalt. Lufta kommer liksom ikke helt ned i lungene, men snur på halvveien. Så begynner jeg å hoste for å få vekk slimet. Flere ganger mens jeg er våken, men spesielt når jeg har lagt meg så samler det seg så mye at hosten ikke gir seg før jeg får det opp. Dessverre så ender dette ofte opp med at jeg kaster opp i samme slengen, fordi musklene jobber som besatt for å få dyttet dette slimet oppover. Jeg føler meg mildt sagt helt jævelig når det holder på, men lettelsen når jeg er ferdig er vanskelig å beskrive. Det slipper fullstendig, og jeg kjenner at lufta når helt ned i lungene igjen.

I natt har jeg sover litt over 3 timer… Og trøstespist pizza til frokost. Nå skal jeg lage meg en kopp kaffe som jeg skal nyte mens det er stille på jobb, for der er jeg. Jeg er jo tross alt ikke syk, det er kun astma og poller som jobber imot hverandre og meg, men det er akkurat det samme hvert eneste år… La oss krysse fingrene for at pollensesongen blir kort?

Håper du får en fin dag der du er, klem fra meg 🙂

Det er dessverre ikke så utrolig stor forandring på disse små plantene mine at det er nok til å skrive om utviklingen hver dag. Hadde det vært opp til meg så ville det vert merkbar forskjell og om en ukes tid eller no ville de første kartene av både tomat og paprika kommet frem. Men jeg må nok bare smøre meg med tålmodighet.

Jeg plantet jo kålrot og pastinakk ut i pallekarmen her for noen dager siden, og for å demonstrere for dere hvor utålmodig jeg er, kan jeg fortelle at jeg natten etter drømte at jeg var ute og sjekket hvordan det sto til med dem. Da var det kommet masse blader og det var både grønne tomater og grønne jordbær, sånn passe store og halvmodne. Det vil jeg si er litt av en utvikling etter å ha plantet rotgrønnsaker 😉

Jordbær har jeg ikke plantet enda. Planen er egentlig å kjøpe ferdige stiklinger når temperaturen er såpass at jeg kan plante dem ut. I år skal de få lov til å bo i en ampel på verandaen, istede for i pallekarmen. De ble jo kvalt i fjor, stakkars små. Jeg plantet en liten tomatplante vedsiden av jordbærene i fjor, men den lille tomaten vokste seg til et digert monster av en plante, og ga ikke lys til noe annet. Jordbærene ble også hengende utenfor karmen og ble spist av både snegler og andre insekter. Kobbentapen på karmen ble dessverre satt på litt for sent.

Vi har ikke vært noe plaget med snegler her, det har vært noen få bare, men da det ble kjent i sneglemiljøet at det fantes noen godsaker samlet de seg dessverre der. Ble kvitt problemer med kobbertapen, men når plantene allerede hang utenfor var det ikke mye jeg fikk gjort. Så det har jeg lært til i år. Kun plantet med blader som vokser oppover får stå i pallekarmen, alle andre skal plantes i potter og ampler.

 

Det er kanskje litt dumt av meg å ikke skrive datoen for når jeg plantet på de forskjellige merkene mine, men da har jeg lært det til senere.

Salaten har i det minste begynt å spire litt, men jeg er redd to av dem ikke vil klare seg. Den første lille spiren som kom opp har ikke plikt noe mer enn akkurat det, og det ser ikke ut som den har tenkt å bli noe mer heller. Jeg hadde igjen en del såjord fra ifjor som jeg brukte når jeg plantet nå, men det var ikke nok til alt også ville jeg så gjerne gjøre meg ferdig, så noe ble plantet direkte i plantejord. Jeg lurer på om salaten kanskje trakk ett av de korte stråene der. Det ser iallfall ikke veldig lyst ut…

De to andre kameraene derimot vokser og ser ut til å kose seg. Det er ikke så lett å skjønne seg på, men det er vel kanskje bare sånn det er?

De får iallfall nok sol der de står på en stol i vinduskarmen 🙂

I dag har jeg gjort noe jeg aldri har prøvd før, men det ga skikkelig mersmak, både nå som vi skal leve så isolert som vi gjør, men faktisk også når vi en gang kommer tilbake til normalen igjen.

Kaffebesøk med video på messengen var ikke i nærheten av så teit som jeg hadde fryktet da vi laget avtalen. Jeg er nok litt “gammeldags” av meg, og liker best å treffe folk ved å faktisk møte dem. Jeg kommer gjerne på besøk eller får besøk for å slå av en prat. Og aller helst ute at det trenger å planlegges lang tid i forveien. En telefon fra noen som lurer på om de passer at de tar en tur er det beste jeg vet! Det er jo ikke bestandig det passer, men da har jeg jo muligheten til å si det, men stort sett så er det bare et deilig avbrekk i hverdagen.

I går avtalte vi at vi skulle ringes på formiddagen i dag. Skravla gikk i ett på oss begge og kaffekoppen måtte fylles på flere ganger, for samtalen varte godt over en time 🙂

Sånn som det er akkurat nå, som vi skal ha minst mulig kontakt med folk så er det jo den eneste muligheten, men jeg tenker at der er supert i en travel og stressende hverdag også. Ved å bruke video får man jo et mye mer personlig forhold til samtalen og jeg følte iallfall litt på følelsen av at vi var på samme sted, og man har kanskje tid til å ta den samtalen mellom jobb og middag når det vanligvis kan bli litt kort tid til å reise på besøk til noen. For de med små barn som sover på dagen, med noen som bort langt unna. Jeg vet at det ikke er noe nytt at det finnes, men jeg har for alvor falt for denne måten å ha kontakt på.

Lavterskel-kaffebesøk, er det ikke akkurat det dette er? Ikke engang dørstokkmila er et argument lenger, nå som du kan ta hele besøket bak låst dør og trygt i din egen stue.

Dette lyste virkelig opp dagen min, og jeg har gått og tenkt på hvor hyggelig det var i hele dag. For selv om jeg i perioder kan være dårlig til å finne på ting med folk så er det ikke fordi jeg ikke ønsker, men rett og slett fordi tiden til tider kan bli litt knapp. Jeg skal innrømme at jeg også er veldig flink til å tenke at det sikkert ikke passer for den jeg skal spørre, men det vet jeg faktisk ikke uten å spørre. Så jeg jobber med meg selv for å bli bedre på akkurat det 🙂

Nå har jeg lyst til å ønske deg en god helg, og oppfordre deg til å prøve en liten videosamtale med noen du savner eller har lyst til å møte 🙂

Nå er sesongen for pallekarmen endelig igang. Litt usikker på om jeg kanskje er litt tidlig ute, vet at det fremdeles er frossent et stykke ned. Jeg har lagt på en ny sekk med jord, den synker litt sammen iløpet av en sesong, og en del ble nok med bort da jeg tok vekk tomatplantene med røtter.

I år skal ikke tomatene i den pallekarmen, tanken er at jeg bare skal ha de i potter, så kan de flyttes litt ettersom hva som er mest hensiktsmessig.

Men nå har jeg altså plantet de aller første små spirene. Kålroten og pastimakken begynte å få så lange røtter at det ble trangt i de grunne tomatbegrene jeg hadde plantet dem i. Dessuten sto de aaaalt for trangt til at de kunne få plass til å vokse. Så nå er de altså satt ut.  Værste fall så er det alt for tidlig og jeg blir nødt til å plante år nytt om en måneds tid, i bestefall så går det helt fint 🙂

Jeg har dekket til med fiberduk for å holde litt på temperaturen der inne, og for å holde dyr og insekter ute når de finner ut at de skal våkne fra dvalen. I. Fjor var det alt for mye som ble ødelagt av fugler og insekter som forsynte seg. Heldig som jeg er fikk jeg hjelp av naboen til å få på duken. Den var nok litt for liten til å skulle bruke sammen med de bøylene jeg har kjøpt, så hver gang jeg hadde satt den rundt på den ene siden og gikk rundt på den andre, spratt den av. Så plutselig hoppet naboen over hekken og kom for å hjelpe til 🙂 Det er godt med en hjelpende hånd og litt omtanke selv i disse isolasjonstider. Eller kanskje faktisk litt ekstra nå i disse dager, som det er ekstra lett å føle på ensomheten som kommer snikende når det er så mye tid man må tilbringe helt alene.

God morgen alle sammen 🙂

Det gir meg mye glede å kunne holde på som jeg gjør med å plante ulike vekster som senere skal bli til mat. Mitt forhold til blomster derimot er at jeg synes det er veldig fint å se på, men jeg klarer ikke å huske å følge dem opp med vann og stell. Det er vel derfor det stort sett bare er grønne planter i stua mi også. Jeg prøvde med på en blomst her i høst faktisk, tenkte at den kunne være en fin mellomting. Kjøpte en Fredslilje, den er det masse grønne blader på, men det var også noen fine hvite blomster. Det er det slutt på… Aner ikke hva jeg har gjort for å klare å ta livet av blomstene, men det er iallfall ingen blomster igjen, bare grønne blader. Vurderer om jeg bare skal bytte ut hele greia.

Har du noen tips til hvordan jeg skal få tilbake blomstene på denne?
Noen av bladene er også blitt litt brune i kantene…

Men i vinduskarmen på kjøkkenet begynner det virkelig å skje ting! Jeg har plante vårløk, og den er straks klar for høsting igjen. Jeg kjøpte en pakke med vanlig vårløk på butikken og kuttet av nederste del av stilken (der røttene er) og satte dem i potter med jord. Vanligvis lar jeg dem stå et par dager i et glass med litt vann før jeg planter dem. Da vokser røttene mye raskere og det tar kortere tid før det blir litt mer robuste planter igjen. Men det glemte jeg helt nå, så det har tatt litt lenger tid. Jeg vannet dem nok også litt lite i starten, i fjor druknet jeg flere av plantene jeg prøvde å dyrke frem, så for å unngå det samme i år var jeg nok litt for forsiktig i starten.

Vårløken klipper jeg ned når den er blitt passe stor, lar det stå igjen ca 2-3 cm over bakken, så kommer det nye planter. Jeg kutter den opp og har den på syltetøyglass i fryseren. Jeg hadde vårløk i pallekarmen min i fjor og det ble høstet så mye av den at vi fremdeles har fersk vårløk i fryseren. Det smaker noe helt annet enn den tørkede versjonen fra butikken. Gressløk også kutter jeg opp og har i glass. Det setter en egen smak på eggerøre for eksempel, men frisk gressløk fra fryseren framfor butikkjøpt. Jeg synes den også er bedre enn den du kjøper frisk på butikken.

Grønnsaker og da spesielt så anvendelige ting som dette er jo også flotte gaver å gi bort. Endten om man kutter opp krydder og har i fryseren eller et glass med syltetøy eller hjemmelaget gelé av noe slag. Jeg laget eplegele i gjor (det brukes som pålegg) og den fikk jammen bein å gå på 🙂

Å starte en surdeig var en overraskende lang prosess. Det tok 8 dager fra vi blandet den første deigen til den i går endelig var ferdig.  De første dagene er det jo ganske greit, da skal den jo bare “mates” en gang om dagen, men de siste dagene skal den ha påfyll to ganger om dagen. At den mates betyr at man tar ut litt av det som er i den og tilsetter nytt mel og vann. Poenget med en surdeig er å bruke den isteden for gjær i bakinga, og jeg er veldig spent på om det gir noe utslag på smaken. Har hørt flere som prater om at surdeigsbrød skal være så veldig godt 🙂

Nå står de iallefall i ovnen, og skal stekes i en 30-45 minutter. Oppskriften jeg brukte skulle bli til tre brød, og jeg gleder meg til å smake. Blir godt med nystekt brød til kveldsmat i dag. Nystekt brød med godt smør og gulost er en av mine absolutte favoritter, det eller med kremost på, helt NYDELIG! Får vann i munnen bare av å tenke på det 🤤

Fin heving på denne, over dobbel str iløpet av tre timer 🙂
Litt mer etterheving, så er de snart klare for steking