Heisann folkens, nå er jeg trygt hjemme igjen med strøm og internettilgang. Så da er det på tide å innrømme egne feil og prøve og rette det opp. Jeg sendte ut en snap i går det jeg fortalte om hvor fint vi hadde det på Gaustadtoppen, det hadde vi sikkert også hatt om det bare var der vi var 🙈😅 Det er helt på tryne at det går ann å bomme så mye, men det klarte jeg altså.

Det var nattevandring til Gaustadtoppen i går og jeg vurderte lenge om jeg skulle bli med på dette arrangementet, hadde vært en morsom måte og ta første turen opp. Det ble skrinlagt og vi valgte heller en topp der vi kunne se ut mot Gaustadtoppen og få med oss turen på en annen måte enn de som var med og gikk. Vi lå på Bletoppen og hadde super utsikt 😁 Det er altså her hode mitt sent på kvelden og sliten etter den bratte turen opp, presterte å fortelle alle at jeg var et helt annet sted enn jeg faktisk var, men som jeg har gått og tenkt mye på den siste uka 😂 Det er tross alt ikke en alvorlig feil, men du skal vite hvor dum jeg følte meg når det gikk opp for meg 🙈

Her er snap-koden om du ønsker å følge meg her også 😁

Høsten er (som tidligere nevnt😅) endelig her, men høsten er ikke bare fryd og gammen selv om jeg liker å tro det. Høsten handler også om gule trær, glatte veier og forkjølelse 🤧

Det hjelper fin lite at sekken er pakka når kroppen ikke orker å bevege seg så langt som ut til bilen engang 😞 Det positive er jo at sekken allerede er klar til neste tur 😁

Later meg heller på sofaen i kveld, med noe god mat, og litt strikking 😋

Forhåpentligvis blir jeg snart klar til å sette på den siste armen på genser jeg strikker. Det er drit kjedelig med ensfarget, så nå gleder jeg meg virkelig til jeg kan begynne på noe mønster snart. Bare denne armen igjen, så begynner morroa 😁

Bruker denne oppskriften fra Sparkjøp og strikker med Merino Ekstra Fine fra Drops. Har byttet ut fargene litt, som dere ser på bilde. Gleder meg til den er ferdig så jeg kan gi den bort og se hvordan den passer, krysser fingrene for at den er riktig i størrelsen 🤞

Dette har vært en fin uke, men torsdag ble en lang dag. Det er bestandig så mye som skal gjøres og ordnes at det kan være vanskelig å finne tid til alt synes jeg. I tillegg til at jeg gjerne vil gjøre litt ting som jeg synes er gøy også, og som gir meg ro i sjela.
Nå er gulvet vaska, middagen står på ovnen og det er tid til litt fortjent “Stine-tid” 😁

Jeg har fått helt dilla på kaffesjablongene til å “tegne” mønster på kaffen. Kjøpte de på wish for en stund siden, men har ikke tatt de i bruk før nå. Smaker litt rart med kanel på kaffen 😅 🙈 så må nok finne på noe annet lurt 😁 Tips til hva jeg kan pynte kaffen med?

Fant også fram en pakke med Café bakeriets Sjokoladererapi, så nå skal jeg skikkelig kose meg 😁

Hva er vel så deilig som skikkelig ruskevær? Jeg synes det er helt fantastisk når jeg kan ta på meg masse klær og kose meg ute i været. Ja, det er deilig med sol og sommer, men på en helt annen måte enn det er resten av året.

I helga var jeg med mamma og pappa ut en tur ut med båten på lørdag og det blåste masse. Det var ganske mye bølger, men når vi kom oss bak noen øyer roet det seg, selv om vinden fortsatte.

Gleder meg til skikkelig høst og vinter 😀

I går var jeg med på å følge den gamle polarskuta «Maud» hjem til Vollen. Hun ble bygget der i 1917 og har siden 1930 ligger fastfrosset og sunket i isen i Nord-Canada. For noen år siden var det noen som fant ut at de ville hente denne skuta hjem og ta den med tilbake til Vollen i Asker, der den ble bygget. Alt dette er vel og bra og polarentusiasten i meg jubler! Jeg personlig digger alt som har med både ny og gammel polarhistorie å gjøre, det kan ikke forklares, men det er sånn. Kanskje er det noe av det urnorske som våkner i meg når jeg hører historier om de store bragdene nordmenn før meg har lagt ut på og kommet helskinnet hjem fra. «Maud» ble bygget til Roald Amundsen og var skuta han brukte på «Maud-ekspedisjonen» som dro fra Norge i 1918 og avsluttet i Canada i 1925. Planen var å drive over Polhavet og forhåpentligvis nå Nordpolen. Det gikk ikke som Amundsen hadde planlagt og etter flere mislykkede forsøk på å treffe den riktige strømmen som ville føre han, mannskapet og båten over polpunktet, ga han opp prosjektet og bestemte seg for å prøve med fly isteden.

«Maud» ble ankret opp i Cambridge Bay i Nord-Canada der hun gikk ned på grunt vann og ble liggende til inntil nylig. Dette utgjør 88 år i polhavet. Båten ble hevet fra sin hvileplass og lagt på store flyteellementer laget av gamle ben fra en oljeplattform. Deretter er hun litt slept hele veien fra Nordvestpassasjen til Vollen i Oslofjorden. Igjen jubler polarelskeren i meg, det er her båten hører hjemme og det er her vi kan sette pris på den. Samtidig slo tanken meg i går når vi var ute for å møte dette mye omtalte skipet, «hvor miljøvennlig er dette?». Er det i det heltatt noen som har tenkt tanken miljø når prosjektet ble satt i gang? Alt av utstyr og folk er først fraktet dit hvor skipet lå, utstyret bare en gang, men menneskene har nok tatt mange turer fram og tilbake under planleggingen av både løft og slep. Deretter er det en gammel polarbåt som har slept denne tunge lasten hele veien til Norge.

Personlig er jeg ikke en stor forkjemper for miljøsaken, men jeg drister meg til å spørre, «hvor er alle dere som er det?» Er den norske patriotismen så sterkt plantet i ryggmargen vår at alt annet blir satt til side? Det er ikke lenge siden Oslofjorden skulle bli båtfri, fordi det forurenser for mye. Mens på lørdag var det (bare en brøkdel av alle båtene i fjorden, det skal sies) nærmere 100 båter som var ute for å ønske denne gamle skuta velkommen hjem.

Jeg er glad for at båten er her, og synes det var veldig gøy å få se denne båten som plutselig slo meg som ganske liten når jeg tenkte over hvor mange de var som skulle leve om bord i den og hvor lenge de var der. Jeg er imponert over arbeidet som er lagt ned i prosjektet, og jeg lurer på hva Amundsen selv ville sagt om han så båten som nå var kommet hjem til fødelandet.

 

Endelig kom vi oss avgårde! Dette har vært en skikkelig tung helg og jeg har ikke hatt ork eller lyst til å gjøre noe som helst… Det er ikke gøy når det blir sånn, kroppen er bare helt utladet og da er det ikke så mye annet å gjøre enn å ta livet med ro.

Men vi hadde en plan om å komme oss opp Kjøsterudjuvet i kveld, det er jo snart på tide etter å ha bodd her i over et halvt år. Det var jo egentlig en fin tur, men fytti rakkeren og vondt det var 😅 Selv om det var tungt igjennom hele turen, og jeg ikke fikk den vandte lykkerusen av å komme på toppen, er jeg veldig glad for at vi tok turen. Det er godt å skulle legge seg med slitne ben og ikke bare et slitent hode.

Og enda bedre var det på vei ned når jeg husket på at middagen var laget før vi dro og bare ventet på å bli satt i ovnen 😁 Det smaker alltid ekstra godt etter en tur ut.

Nå er det snart tid for å krype til køys her på Åssisden, håper alle har hatt ei fin helg og er klare for en ny uke med nye muligheter fra i morgen 😊

God kveld! Da var endelig fredagen her, og jeg er veldig klar for helg 🙂 Det har vært en morsom og krevende uke med tilvenning av nye barn i barnehagen. Jeg føler jeg har lært mye og sitter igjen med utrolig mange fine øyeblikk fra denne uka, men jeg er også sliten på en annen måte enn jeg er vandt til etter en vanlig arbeidsuke. Så når regnværet og vinden kom i dag var jeg helt klar for en kveld på sofaen. Pizzaen er spist, fotballkampen er godt igang, og jeg har funnet meg godt til rette under et pledd. Kjenner virkelig at jeg ligger på lading før resten av helga og en ny morsom uke på jobb neste uke 🙂

Jeg er så heldig at jeg har fått masse plommer fra treet til svigers 😁 Det er mer enn vi klarer å spise opp, så da er det bare å koke syltetøy! Jeg synes det er veldig morsomt å holde fast på gamle tradisjoner og lære nye ting. Koke syltetøy er en sånn ting. Jeg har aldri smakt plommesyltetøy før, men er beskjedent nok veldig fornøyd med resultatet 😁  
Tusen takk for plommene 💖

Tru det eller ei, men jeg er utrolig glad i høsten! Jeg koser med når jeg ser temperaturen synke dag for dag og kvelden komme litt tidligere. Jeg ser faktiak fram til regntunge dager med tordenvær og blåst. Det er så koselig når man kan tenne masse stearinlys i stua og sette på en god film, med en kopp rykende varm te i hånda. Gjerne mens regntøyet henger dryppende på verandaen etter en lang dag ute i frisk luft.
Dette er den andre høsten jeg nå går inn i uten å kunne se fram til den tunge høsttreninga med hundene, men jeg blir bare nødt til å ta meg selv i nakken og sette igang høsttreninga av meg selv i stede  😅
Det bør vel kunne la seg ordne med en gjørmemaske eller to uten hjelp fra disse gode firbente også. Og hvem vet, ting har en tendens til å endre seg raskere enn jeg klarer å forutse, så kanskje jeg om ikke lenge er ute i skogen og trener ett eller annet dyr igjen snart 💚

Hei igjen alle sammen!

Nå er hverdagen tilbake for fullt, jeg er snart ferdig med tredje uke på jobb etter en fantastisk ferie. Selv om det er herlig på ferie er det også litt godt å komme tilbake til rutinene i hverdagen. Dagene flyr forbi, og nå med oppstart av nytt barnehageår er de også fylt med så mange små herlige øyeblikk sammen med disse små.
Den største fordelen med av hverdagen er tilbake er at det er også helga! Det planlegges og planlegges 😉

Skal på sikt prøve å få lagt ut litt fra ferien også 😁