Store kontraster

Nå blir det mye fra juleturen til Asia her, men jeg sitter og jobber med videoklipp og bilderedigering, så alt dukker liksom opp igjen her hos meg. 

Dette bilde er vanskelig å beskrive… Jeg finner ikke helt de ordene jeg leter etter, og vet ikke helt hva jeg egentlig mener ( om det gir noe som helst mening). Jeg skulle likt å visst noe om historien til damene på bilde. De så ut som de hadde det bra der de var, samtidig som det er så fjernt fra vår hverdag som du kan komme. Vi var der på ferie og på en guidet tur. Satt de der som en del av “opplevenden”? Var de leid inn som statister? Eller var det en helt normal dag der de hadde sine daglige gjøremål, mens en hel haug av fremmede mennesker gikk forbi og glemte dem igjen like fort? Hvorfor sitter de på hver sin side av gjerde?

Samtidig gir bilde en slags ro. De ser ut til å ha det fint der de er, og om de ikke vet noe om alt de "mangler" så savner de det vel ikke heller?

Ikke si noe til Mamma!

Når man er på tur er det mye rart som skal prøves og erfares, og det er mer enn én gang jeg har sagt ordene “detta trenger vel ikke mamma å få vite om?” Men som regel så får hun jo det likevel 😅 Som for eksempel da vi fikk tilbudet om å holde en anakonda langt inne i jungelen i Kambodsja. Det var jo ingen fare med det, lot selvfølgelig noen andre prøve først for å sjekke om den var sulten, men spennende var det likevel.
Det er umulig å ikke ha respekt for er så stort dyr som kun er bygget opp av muskler 😁 🐍
Men gjort er gjort, og da er det lite og bekymre seg for, dessuten er det vanskelig å holde ting hemmelig når det skal postes på bloggen 😁

Ha en fin kveld 😎

Logistikk!

Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne “nøye meg med” en all inklusive charterferie, der alt jeg trenger å ordne logistikken på er å møte opp på flyplassen til rett tid. Men hvor er spenninga i det? Jeg har prøvd den type ferie også, og jeg har ingenting negativt å si om hverken den type ferie eller de som ønsker å feriere på den måten, men for meg blir det for kjedelig. Jeg ble rastløs allerede dag to på Mallorca i fjor, der jeg lå på solsenga og ble brent. 

Sevilla derimot var deilig, det var en rolig, men spennende tur til Spania. Vi brukte dagene på å utforske byen, med massevis av museer og severdigheter og kveldene på små restauranter med god lokal mat 🙂 

I år blir det en litt annerledes tur igjen, og det er så deilig! Og jeg gleder meg til vi endelig kommer oss avgårde til flyplassen og alt er ferdig ordnet. Jeg sitter her med sikker 30 ulike faner åpne med forskjellige selskaper og bookingsider på en hel haug med greier som må ordnes og fikses, og det er så utrolig deilig etterhvert de lukkes en etter en, og ting er i orden. Det er noe av det beste jeg vet, ordne til tur, lage en oversikt og planlegge, men det er også veldig deilig når alt det er ferdig og det bare er å reise og kose seg. Men nå nærmer det seg! Hvor og hva vi skal får dere vite seinere 😉 

 

Skal du på tur i sommer eller nyter du ferien hjemme, legg gjerne igjen en kommentar og fortell om dine sommerplaner 😀 

 

 

trøtt.no 

Telttur i Finnemarka

Det er fredag og tid for ny tur!

Denne gangen en flott nærtur sammen med ei god venninne 🙂 Jeg har gledet meg hele uka, og helga kunne ikke komme fort nok.

Etter en god middag hjemme, det er jo tross alt ekstrem skogbrannfare og vi tar ingen sjanser med åpen ild, satte vi kursen mot Goliatten i Finnemarka. Kjørte til Landfallkjern og gikk innover. Det er godt merka løyper og enkelt å finne fram, GPS’n ble brukt mest for å bli kjent med den.

Vi gikk inn til Goliatten, men der var det ikke noe egna sted å sette opp teltet. Vi var kanskje litt kresne? Men det er lov! Så vi gikk et lite stykke tilbake og der fant vi et kjempefint sted 😀

Følelsen jeg får når jeg kryper ned i soveposen etter en så fin dag ute, og ikke minst med så godt selskap er vanskelig å forklare, men det er så fantastisk. Det gir ro i sjela og jeg får ladet batteriene til ei ny uke.

Tusen takk for turen, jeg gleder meg til neste! 😀

Stiforvirring i Lifjell

Fredag i forrige uke pakket jeg sekken og satte kursen mot Lifjell. Været var upåklagelig og jeg hadde for en gangs skyld ikke pakket sekken meg mange kilo "kjekt å ha".

På parkeringsplassen var det en barnefamile som gikk innover rett før meg, så jeg gikk i motsatt retning for at vi skulle slippe å gå innover sammen. Havna da rett inn i et hyttefelt og stiene som var merka på kartet hadde blitt borte. Her var gps’n helt utrolig. Jeg har ikke brukt den på gåtur før, kun med hest og hund, men  noe så detaljert og nøyaktig får du ikke med noe kart. Fant en ny sti som  skulle lede opp til merka løype.

Sekken satt godt og det var deilig å være på tur!

Mygg og svette er normalt en dårlig kombinasjon, men jeg er utrolig heldig og plages stort sett ikke mer av myggen enn at den svermer.

Jeg mista stien og merkene et stykke opp på fjellet. Det var ei myr som skulle krysses, og da jeg kom på den andre siden var stien borte. Men det er jo ikke noe annet å gjøre enn å fortsette oppover og håpe man finner noe. Her tenkte jeg ikke på å skjekke gps’n, rett og slett fordi jeg er vandt til å ha den med, det gjør jeg neste gang!

Fant stien ikke lenge etter, og litt senere en flott leirplass for natta 🙂