I morgen starter Finnmarksløpet. Kjørere og hunder er klare for å trosse vær og vind på tur igjennom Finnmark. Det skulle ha vært det tredje året jeg skulle være med. Ett år som frivillig på sjekkpunkt og dette skulle bli det andre året som handler, men sånn ble det ikke? Sent i januar fikk jeg plutselig beskjed om at jeg ikke fikk være med likevel, det verste med det var at det var bestemt lang tid i forveien uten at de hadde tatt seg bryet med å fortelle meg det. Hadde jeg fått beskjeden tidligere hadde jeg kanskje hatt mulighet til og fått deltatt på en annen måte, eller i det minste vært innstilt på at jeg ikke skulle nordover igjen. Istede har jeg gledet meg og det skulle ha blitt årets høydepunkt. Ja, jeg er skuffa og føler at jeg fortjener bedre behandling enn det jeg har fått de siste ukene.

Bilde fra Finnmarksløpet 2016, passe trøtt 🙂 

Det er så utrolig mye jeg har lyst til å se og oppleve. Så mange steder jeg vil reise til og så mye jeg har lyst til å dele med dere. I dag nyter jeg dager hjemme i sofaen med en kopp kaffe og alle de reisebøkene vi har her. Den beste er nok «1000 steder å se før du dør», der bruker jeg markeringspenn og stryker ut etter hvert som jeg har vært rundt. Det eneste som er feil med den boka er at det er så utrolig mange flere steder som ikke har fått farge enn de som har det.

Så i dag sitter jeg og drømmer? Drømmene har aldri vært større, høyere og mer krevende, men det er jo litt av poenget med drømmer. De skal gjøres om til mål, og jobbes mot. Jeg ser i alle fall ikke noe poeng i å ikke drømme stort. Jada, jada, jeg gaper for stort, også kommer jeg snart tilbake til tastaturet og forteller dere at det ikke gikk 😉 Men om jeg ikke prøver så veit jeg jo ikke om jeg hadde klart det. Det er vanskelig å forklare, og jeg forventer ikke at alle skal forstå det heller, men sånn er det nå en gang. Jeg prøver og feiler og prøver igjen. Det er sånn jeg har lyst til å leve livet mitt. Jeg klarer jo også mye av det jeg bestemmer meg for, noen ganger er løsningen bare å gå en litt annen vei enn det jeg i utgangspunktet hadde sett for meg. Men ingen av de store heltene våre har jo noen gang gått fra A til B uten utfordringer og endringer.

Jeg kjenner jeg er litt redd for å fortelle om alle drømmene jeg sitter med nå. Det er så stort at jeg er redd for å sette med det som mål, for deretter å få en gigantisk nedtur hvis det ikke lar seg gjennomføre. Så denne tanken må jeg ha litt for meg selv en stund til 😉 Dere får nok vite det etter hvert!

Livet smiler igjen, jeg har det bra i ny jobb og våren er rett rundt hjørnet. Så nå skal jeg prøve å bare nyte dagene fremover, mens jeg jobber med å øke mine ferdigheter på ting som gir meg glede. Ting og aktiviteter jeg ønsker å drive med, så kommer resten av seg selv. Det er jeg helt sikker på 🙂 Og samtidig som jeg er ute og nyter livet skal jeg huske og sette meg ned ved dataen en gang i blant og fortelle dere om de siste krumspringa 🙂 Telte over nå, og ser at jeg kun hadde 8 blogg innlegg i 2016, det er for dårlig. Men jeg jobber med saken og skal bli flinkere (igjen), må bare finne inspirasjonen til å skrible ned noen av alle de millionene av tanker som surrer rundt opp i hode.

Nyt denne deilige fredagen folkens, nå er det helg!