Finnmarksløpet!

Dette er et blogg innlegg jeg har jobbet lenge med. Begynte på det rett etter Finnmarksløpet, men ble liksom aldri ferdig. 

7. Mars gikk starts skuddet på Europas lengste hundesledeløp. VM i hundekjøring var i gang. Søndag 8. mars reiste vi mannsterke og kvinnesterke fra skolen for å gjøre klar sjekkpunkt Neiden til kjørerne skulle komme. Jeg hadde gledet meg til denne uka i sikkert 1,5 år allerede så følelsen av plutselig å være der er vanskelig å beskrive, men det var helt fantastisk. 

Alt ble gjort klart, depot sekker sortert og satt på plass, sperrebånd satt opp og sekretariatet gjort i stand. Så var det bare å vente. Ca. kvart over fire mandags morgenen fikk jeg telefon om at første kjører var på vei inn og at vi måtte kle på oss og komme ut. Den morgenen tror jeg ingen hadde problemer med å komme seg ut av senga. 

Ronny Frydenlund var første kjører inn. Det var utrolig spennende å endelig være i gang. En stund etter Ronny kom Ralph Johansen og etter det kom de på rad og rekke utover dagen. Mange bestemte seg for å ta den obligatoriske 16 timers hvilen hos oss og stasjonen falt etter en stund til ro. Utpå kvelden når det begynte å nærme seg 16 timer “våknet” stasjonen igjen og det begynte å skje ting. Kjørerne var opptatte av å komme seg ut i sporet så fort som mulig og ønsket ikke å bruke unødvendig tid utover det de måtte. Men noen hadde likevel god til mens de sto og ventet på klokka, og slo gjerne av en prat. Jeg sto på bremsen bak en en del av sledene mens kjøreren selv gikk fram og sjekket hundene og holdt orden på dem. Er ikke til å skyve under en stol at det var stas å stå på sleden til så mange av mine forbilder 😀 May Conni syntes jo jeg passet så godt bak på der at hun lurte på om ikke jeg ville kjøre til Kirkenes for henne også kunne hun komme etter i bobilen. Jeg sa meg villig til det, men nevnte at jeg ikke kunne veien. Det var i følge henne ikke noe problem, lederhundene hadde løpt der så mange ganger før at de kunne veien. Jeg trengte egentlig bare å være med 😉  Men vi ble enige om at det sikkert var best at hun kjørte selv likevel. Så vi byttet plass rett før hun hadde tid så hun kunne kjøre ut. 

Når de kom inn til Neiden 2 var det mye mer spenning rundt hvem som skulle kjøre og hvem som dro først. Men det var også mer tid til å snakke med kjørerne, ta bilder og også få ta bilder sammen med noen av dem 🙂 

Man blir veldig døgnvill når man jobber på Finnmarksløpet, så jeg er ikke sikker på hvilken dag det var. Men jeg fikk iallefall gjort dagens gode gjerning før kl. 6 på morgenen. Jeg hadde vært på nattevakt og hadde vært ute hele natta. Vakta varte til kl. 6 på morgenen og halv 6 fikk jeg beskjed om å gå inn og ta meg en pause. Jeg rakk akkurat å gå på andre siden av sperrebåndet før det er en som kommer bort til meg og spør etter om jeg vet om det er noen som kan hjelpe han med startkabler. Han får ikke start på bobilen. Vi går inn og jeg hører med T-A, han sier at han kanskje har noe liggende i minibussen men tviler. Jeg forteller at jeg har startkabler i bilen, men at jeg trenger hjelp til å bruke dem. T-A blir med ut og jeg henter fram kablene og kjører bort bilen. Etter en liten stund får vi start på bobilen og han er strålende fornøyd. 

Senere når jeg er på kveldsvakt, tror det er samme dagen kommer han bort til meg igjen. Han spør om jeg kan hjelpe ham en gang til. De får ikke start og skal videre senere på kvelden. Selvfølgelig skal jeg hjelpe ham og noen timer senere er han på tur videre. 

 Kommer forresten litt skriving og noen bilder i neste nr. av bladet Hundekjøring 🙂

Ronny Frydenlund inn som første kjører

Hauk er fornøyd 🙂


Sigrid Ekran 

Sekretariatet

Neiden 2

Neiden 2

Selfie med verdensmesteren Sigrid Ekran

Neiden 2

Birgitte Næss Wærner hadde også tid til et bilde 🙂

Det hadde også Nina Skramstad 🙂

Neiden 2

 

#finnmarksløpet #sledehund #finnmark #selfie #livsstil #hundekjøring #villmarksliv #folkehøgskole

Opp på hesteryggen!

Fredag betyr for min del valgfag hest 🙂

De siste gangene har vi jobbet med å lage en rømningsvei for hestene i tilfelle bann i stallen. Det er to tau som går fra hver sin side av utgangsdøra og bort til luftegården. Den er enkel og henge på plass med bare en krok i hver, men det er mye spleising av tau og det tar tid. Men i dag skulle vi ri. 

Jeg skulle ri på Pelle som er blanding av fjording og varmblods. Han er kjempe fin (og høy) 🙂 Jeg har sittet på en hest ganske mange ganger, men aldri skulle ri selv. Det er en STOOOOR forskjell. Vi skulle begynte med å bare skulle skritte rundt i ridehallen og Celin gikk ved siden av. Etter en stund skulle vi prøve trav (stakkars Celin), det var kjempegøy, men også ganske vanskelig. Det ser mye lettere ut enn det er 😉 Du skal bevege deg i takt med hesten (helt med riktig ben på hesten), holde godt fast i tøylene, være avslappet i kroppen, sitte riktig, og puste dypt. Alt dette mens du fremdeles skal ha kontroll på hvor hesten går… Vel, øvelse gjør mester og det blir helt sikkert lettere neste gang.

Gøy er det uansett 🙂

Pelle sier “hei” 🙂

 

 

Øystein Sunde – Hest er best som pålegg
#hest #ridning #stall #livsstil #friluftsliv #liveterbestute #blogg #hobby #folkehøgskole