Sykehus i Murmansk!

Denne uka skulle hundelinja vært i Murmansk for å se på hvordan hundeklubben der borte trener hundene og hva de legger fokus på med sitt hundehold. Vi skulle besøke de samme russerne som var på besøk hos oss tidligere i høst. Vi reiste på mandag, og hadde en kjempefin tur over. På kvelden var vi ute på restaurant og spiste sammen med den norske generalkonsulen. 

Tirsdag morgen skulle vi spise frokost på hotellet. Hadde fått en lapp som forklarte på russisk hva jeg ikke kunne spise og snakket med en på engelsk som forsikret meg om at det han pekte på skulle være helt fritt for alt. Det viste seg å ikke stemme… Vi gikk og la oss for å sove litt før vi skulle dra til alpinbakken for å treffe hundefolkene, men da jeg våknet var jeg utrolig kvalm og hadde vondt i magen. Og da gikk det som det skulle, jeg kastet opp… Dette er en helt normal reaksjon når jeg spiser noe jeg ikke tåler, men det var noe blod som også kom opp, og det gjorde meg kjemperedd. 

Vi fikk tak i lærerne, som ringte til konsulatet, som igjen ringte etter ambulanse og sendte en tolk til hotellet vårt. Jeg var kjemperedd… For det første så har jeg aldri hatt blod i oppkastet før, og for det andre risikerte jeg nå å havne på sykehus i Russland. Da ambulansefolkene kom undersøkte de magen min ved å klemme på den, og fordi jeg hadde litt vondt på den ene siden kom de frem til at det sikkert var blindtarmen… Så jeg måtte være med på sykehuset for nærmere undersøkelser og for å fjerne den. De trodde også at det kunne være et blødende magesår og ville gi meg en sprøyte for å stoppe blødningen. Men siden det ikke hadde kommet mye blod og det som hadde kommet var da to timer siden takket jeg nei. 

Heldigvis trengte jeg ikke å reise alene, både Ketil og Selma var med meg, og de fikk til og med lov til å bli med i ambulansen. I tillegg til tolken så klart. 

Gangen inne på sykehuset der vi ble sittende og vente minnet mest og et gammelt mentalsykehus. Sånn som du ser i gamle filmer. Fikk tatt blodprøve og kom inn til legen som skulle undersøke meg. Han klemte også på magen og fant ut at det mest sannsynlig var et blødende magesår og at jeg måtte behandles der, jeg rakk ikke å sette meg i en bil og kjøre til kirkenes (ca. 4 timer). I mellomtiden hadde Ketil vært i kontakt med konsulatet og snakket med en norsk lege som var der. Han mente at vi skulle prøve og komme oss ut av sykehuset så kunne heller han ta en vurdering på om jeg skulle kjøres tilbake til Kirkenes eller ikke. Ble hentet av konsulatets bil utenfor sykehuset og kjørt til konsulatet. Snakket meg han norske legen der og han var ikke bekymret. Jeg hadde ingen symptomer på noe alvorlig og han mente at det ikke var noe som tydet på at jeg måtte legges inn på sykehus. Hans konklusjon var at det mest sannsynlig var en liten rift i slimhinna i halsen. Altså ingenting jeg kom til å dø av 😉

Konsulatet hadde en bil som skulle kjøre til Kirkenes dagen etter og jeg fikk tilbudet om å sitte på der. Dette var fordi jeg fremdeles var veldig redd etter det som hadde skjedd og opplevelsen på sykehuset. Så litt senere på kvelden bestemte jeg meg for at jeg skulle bli med. 

Ble hentet utenfor hotellet morgenen etter og satt på tilbake til Kirkenes. Følte meg litt som “Prinsesse på prøve” når vi kjøre vekk. Følte meg litt feilplassert der jeg satt bak i den mørke ambassadebilen med diplomatskilter, og privatsjåfør som kun snakka russisk mens Ketil sto igjen utenfor hotellet og så til at vi kom oss avgårde. 

Turen over fjellet gikk bra og jeg ble plukket opp av minibussen til skolen når jeg kom frem til Kirkenes. Var utrolig godt å komme tilbake til Norge og til skolen  🙂 

 

 

Ropelv!

Forrige uke var linja på tur og jeg lovet at jeg skulle legge ut så fort jeg hadde tid. Vel… det er nå 😉 

Video nederst!

På tirsdag etter lunsj pakket vi minibussen full, puttet hundene i henger’n og satte kursen mot Ropelv. Hadde en liten stopp underveis for å laste på noe ved, og kjørte videre. Når vi kom fram ble all bagasjen lempet ut, langkjettingen ble satt opp og hundene “sortert”. Utpå kvelden var det noen som selet opp to spann og kjørte seg en tur. Kjørte seg litt bort i mørket, noe som endte opp med en lengre og tyngre tur tilbake til hytta.

På onsdag skulle jeg være med å kjøre 😀 Vi lasset sleden full av utstyr og jeg satt sammenkrøpet oppi sleden på vei opp mot vannet. De andre gikk på ski opp. Vi lempet av alt isfiske utstyret og alt det andre de kunne ha bruk for i løpet av en dag på isen. Så kjørte vi videre innover store og lille Ropelv-vann. Var en kjempefin tur 🙂  Før vi kjørte var det noen som var ute og gikk på ski, også var vi tre stykker som gikk tur med hver vår hund og øvde på kommandoer 🙂

På kvelden kom en del av gutta på jakt og fiske innom, de var på tur i nærheten og ville veldig gjerne sove inne. Det blåste og snødde kjempe mye, så på værmeldinga før vi dro at det var meldt ca. 15 m/s :/ Det var dårlig plass i hytta, men de fikk sove i badstua og soverommet som er ved siden av. 

Torsdag våknet jeg kjempe sent. Det var helt stille i hytta og nesten alle andre sov enda. Da jeg kom ut i stua fikk jeg vite at det hadde snødd så mye i løpet av natta at vi ikke skulle kjøre. Det var for mye ny-snø, og med vanskelig terreng og vi ikke var kjente var det bedre å la være. Så vi fikk dagen “fri”, eller vi fikk gjøre som vi ville. I 17-tiden ble vi hentet av minibussen igjen og kjørt tilbake til skolen. 

Var en kjempefin uke på tur, men deilig å komme tilbake på skolen igjen også 🙂 

video:ropelv 2729 januar 2015 011

 

 

video:ropelv januar 2015

 

 

 

 

Fredag!

På fredag var det valgfag igjen 🙂 Denne gangen skulle vi lære å pusse saler og hodelag + at vi skulle ta inn en ny høyball 😉

Det var egentlig ganske gøy å drive der og pusse saler, det gjør at man har mye mer tid til å skravle (og med bare jenter i stallen sier det seg selv at vi er flinke til det). Var også lærerikt å se litt av det arbeidet som ligger bak det som vanligvis synes når det gjelder det å ha hest.