Fra Polhavet til Vollen

Categories Sommer 2018

I går var jeg med på å følge den gamle polarskuta «Maud» hjem til Vollen. Hun ble bygget der i 1917 og har siden 1930 ligger fastfrosset og sunket i isen i Nord-Canada. For noen år siden var det noen som fant ut at de ville hente denne skuta hjem og ta den med tilbake til Vollen i Asker, der den ble bygget. Alt dette er vel og bra og polarentusiasten i meg jubler! Jeg personlig digger alt som har med både ny og gammel polarhistorie å gjøre, det kan ikke forklares, men det er sånn. Kanskje er det noe av det urnorske som våkner i meg når jeg hører historier om de store bragdene nordmenn før meg har lagt ut på og kommet helskinnet hjem fra. «Maud» ble bygget til Roald Amundsen og var skuta han brukte på «Maud-ekspedisjonen» som dro fra Norge i 1918 og avsluttet i Canada i 1925. Planen var å drive over Polhavet og forhåpentligvis nå Nordpolen. Det gikk ikke som Amundsen hadde planlagt og etter flere mislykkede forsøk på å treffe den riktige strømmen som ville føre han, mannskapet og båten over polpunktet, ga han opp prosjektet og bestemte seg for å prøve med fly isteden.

«Maud» ble ankret opp i Cambridge Bay i Nord-Canada der hun gikk ned på grunt vann og ble liggende til inntil nylig. Dette utgjør 88 år i polhavet. Båten ble hevet fra sin hvileplass og lagt på store flyteellementer laget av gamle ben fra en oljeplattform. Deretter er hun litt slept hele veien fra Nordvestpassasjen til Vollen i Oslofjorden. Igjen jubler polarelskeren i meg, det er her båten hører hjemme og det er her vi kan sette pris på den. Samtidig slo tanken meg i går når vi var ute for å møte dette mye omtalte skipet, «hvor miljøvennlig er dette?». Er det i det heltatt noen som har tenkt tanken miljø når prosjektet ble satt i gang? Alt av utstyr og folk er først fraktet dit hvor skipet lå, utstyret bare en gang, men menneskene har nok tatt mange turer fram og tilbake under planleggingen av både løft og slep. Deretter er det en gammel polarbåt som har slept denne tunge lasten hele veien til Norge.

Personlig er jeg ikke en stor forkjemper for miljøsaken, men jeg drister meg til å spørre, «hvor er alle dere som er det?» Er den norske patriotismen så sterkt plantet i ryggmargen vår at alt annet blir satt til side? Det er ikke lenge siden Oslofjorden skulle bli båtfri, fordi det forurenser for mye. Mens på lørdag var det (bare en brøkdel av alle båtene i fjorden, det skal sies) nærmere 100 båter som var ute for å ønske denne gamle skuta velkommen hjem.

Jeg er glad for at båten er her, og synes det var veldig gøy å få se denne båten som plutselig slo meg som ganske liten når jeg tenkte over hvor mange de var som skulle leve om bord i den og hvor lenge de var der. Jeg er imponert over arbeidet som er lagt ned i prosjektet, og jeg lurer på hva Amundsen selv ville sagt om han så båten som nå var kommet hjem til fødelandet.

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.